Kan regjeringen anslå hvor mye norske kvotepliktige virksomheters samlede kostnader til kjøp av utslippskvoter vil utgjøre akkumulert i perioden 2027–2050, og redegjøre for hvor stor andel av disse …

Kan regjeringen anslå hvor mye norske kvotepliktige virksomheters samlede kostnader til kjøp av utslippskvoter vil utgjøre akkumulert i perioden 2027–2050, og redegjøre for hvor stor andel av disse midlene som forventes å tilfalle Norge og norske virksomheter gjennom kvoteinntekter, støtteordninger eller andre tilbakeføringsmekanismer?

Kvotepliktige virksomheter som ikke reduserer sine C02-utslipp, må kjøpe utslippskvoter gjennom EUs kvotesystem (EU ETS). Det er derfor av interesse å vite hva de samlede kjøp av kvoter vil beløpe seg til

Jeg forstår spørsmålet til å gjelde kvotepliktig industri, og avgrenser svaret mot kvotepliktig skipsfart og luftfart.
Det er ikke mulig i dag å beregne en samlet kostnad for norske kvotepliktige anleggs kvotekjøp i perioden 2027-2050. Gjeldende kvoteregelverk gjelder frem til 2030. Kommisjonen la i juli frem sitt forslag til regler for perioden 2031 til 2040. Dette forslaget er tilpasset EUs klimamål for 2040, og er nå på høring i EU. Det er enda større usikkerhet knyttet til innrettingen av kvotesystemet etter 2040. Utover usikkerheten knyttet til den fremtidige innrettingen av regelverket, herunder tildeling av vederlagsfrie kvoter, er det knyttet stor usikkerhet både til utviklingen i kvoteprisen og norske kvotepliktige utslipp frem mot 2050.
Norske anlegg i EUs klimakvotesystem mottok i underkant av 12 millioner vederlagsfrie kvoter i 2025. Dette utgjør omtrent 10,2 milliarder norske kroner med en kvotepris på 870 kroner. I 2025 kjøpte norske kvotepliktige operatører kvoter for rundt syv og en halv milliard kroner. Petroleumsbransjen stod for omtrent syv milliarder av disse utgiftene.
Siden regelverket ligger fast for perioden 2027-2030 kan jeg komme med noen grove anslag på inntekter og kostnader for denne perioden. I perioden 2026-2030, vil den vederlagsfrie tildelingen gå fra rundt 12 millioner kvoter i 2026 til omtrent 9 millioner kvoter i 2030. Verdien på den vederlagsfrie tildelingen til norske anlegg er anslått å reduseres fra rundt 10,3 milliarder kroner i 2026, til 8,8 milliarder i 2030. Anslagene er usikre av flere grunner. Svingninger i valutakurs og kvotepris kan gi betydelige utslag på den endelige verdien av kvotene som deles ut. Hvor mange kvoter anleggene mottar, kan også omgjøres på grunn av årlige justeringer som følge av endringer i anleggets drift og produksjon. EU-kommisjonen har også foreslått endringer i beregningsmetoder for tildeling som kan føre til justeringer for flere norske anlegg.
For de kommende årene, anslås det at kvotepliktige operatører sine utgifter knyttet til kvotekjøp vil stige fra åtte og en halv milliard kroner i 2026 til ni og en halv milliard kroner i 2030. Samlet sett forventes utgiftene å stige med rundt én milliard kroner på grunn av økning i kvotepris og reduksjon i tildeling av vederlagsfrie kvoter. Petroleumsnæringen forventes imidlertid å få en reduksjon i kostnader fra rundt syv og en halv milliard kroner i 2026 til seks og en halv milliard i 2030. Kostnadsreduksjonen skyldes en anslått nedgang i utslipp på norsk sokkel. Jeg bemerker at anslagene er usikre, og vil avhenge av økonomisk aktivitet, endringer i anleggenes drift, statlige virkemidler, investeringer i avkarbonisering og svingninger i valutakurs og kvotepris.
Den norske stat får en andel av inntektene fra auksjonering av klimakvoter. I 2025 hadde staten inntekter på drøyt 2,3 milliarder kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er inntektene til staten estimert til drøyt 1,6 milliarder kroner i 2026 og drøyt 2,75 milliarder kroner i 2027. Norge er ikke bundet av klimakvotedirektivets regler for hvordan disse inntektene skal benyttes, men Norge bruker langt mer penger på godkjente formål enn inntektene vi har fra auksjonering av klimakvoter. For 2027 foreslår f.eks. regjeringen å bevilge 4,1 mrd. kroner til Klima- og energifondet, som forvaltes av Enova. Enova har støtteprogrammer som er relevante for store deler av industrien, og som vil bidra til at utslippene fra industrien reduseres i årene fremover.
Inntekter fra auksjonering av klimakvoter går også inn i EUs innovasjonsfond som norske virksomheter gjennom EØS-avtalen kan søke støtte fra. Størrelsen på Innovasjonsfondet er estimert til rundt 40 milliarder euro i perioden 2020-2030, og mellom 20 og 30 milliarder euro fra 2031 til 2040. Norske prosjekter gjør det bra i konkurransen om midler i Innovasjonsfondet. EU-kommisjonens oversikt viser at prosjekter i Norge har fått tilsagn på 1,34 milliarder euro (i overkant av 14 milliarder kroner) fra 2021-2026.
Jeg nevner også at EU-kommisjonen har foreslått å opprette en industriell avkarboniseringsbank på rundt 100 milliarder euro. Det legges til grunn at norske kvotepliktige virksomheter vil kunne søke om støtte fra denne banken på linje med konkurrende virksomheter i EU.
Jeg viser for øvrig til finansministerens svar på spørsmål 218 fra stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland om det samlede tapet i skatteinntekter som følge av norske virksomheters kostnader til kjøp av utslippskvoter i perioden 2027-2050. I dette svaret er fordelene av å delta i klimakvotesystemet nærmere belyst.