Hvordan vil statsråden følge opp regjeringens mål for offentlig innovasjon og digitalisering på integreringsfeltet, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for at kommunene, i samarbeid …

Hvordan vil statsråden følge opp regjeringens mål for offentlig innovasjon og digitalisering på integreringsfeltet, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjennomføre for at kommunene, i samarbeid med innovative leverandører, kan utvikle og ta i bruk nye løsninger som effektiviserer integreringsprosessen, får flere raskere og varig i arbeid eller utdanning og reduserer offentlige kostnader?

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi skal gi mer sammenhengende offentlige tjenester, mindre byråkrati og bedre utnyttelse av fagfolks kompetanse. Strategien fremhever også mulighetene i datadrevet innovasjon og kunstig intelligens. Disse ambisjonene bør omsettes i konkret tjenesteutvikling på integreringsfeltet.

Integreringsarbeidet innebærer betydelig offentlig ressursbruk og har stor betydning for den enkelte og samfunnet. Ifølge IMDi gikk 45 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2025, direkte over til arbeid eller utdanning. Resultatet var omtrent uendret fra året før. Selv om dette ikke viser de langsiktige resultatene av integreringsarbeidet, understreker det behovet for å undersøke hvordan nye arbeidsmåter og bedre digitale verktøy kan styrke måloppnåelsen.

Formålet må være å effektivisere hele integreringsprosessen: gi mer individuelt tilpassede og samordnede løp, redusere unødvendig ventetid og administrasjon og få flere raskere og varig over i arbeid eller utdanning. Det kan gi større selvstendighet og deltakelse for den enkelte, bedre tilgang på arbeidskraft og sterkere lokalsamfunn. Samtidig kan mer effektiv oppfølging og tidligere selvforsørgelse redusere offentlige kostnader og øke skatteinntektene.

Migtech Solutions, en teknologibedrift fra Østfold, utvikler en KI-støttet løsning for kommunenes integreringsarbeid og har vært i dialog med om lag 100 kommuner. Erfaringene fra disse dialogene viser at faglig interesse for nye løsninger møter barrierer knyttet til budsjetter, finansiering av piloter, begrenset IT-kapasitet, integrasjon med eksisterende systemer og avklaringer om personvern og informasjonssikkerhet.

Dette reiser et bredere spørsmål om hvordan regjeringen vil gjøre kommunene i stand til å gjennomføre innovasjon i praksis. Det er behov for å avklare hvordan staten kan bidra til finansiering og tilrettelegging av piloter, mer effektiv samhandling mellom systemer og felles veiledning, slik at hver kommune ikke må løse de samme utfordringene alene. Utprøvingen bør dokumentere både resultater for deltakerne og økonomiske gevinster, slik at løsninger som virker, kan tas i bruk av flere kommuner.

Ettersom jeg som arbeids- og inkluderingsminister har ansvar for regjeringens integreringspolitikk, svarer jeg på spørsmålet fra representanten.

Regjeringen er opptatt av å utvikle digitale løsninger som kan bidra til et mer effektivt og bedre integreringsarbeid. Blant annet jobbes det med tiltak for å effektivisere arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning for kommunene. Integreringsfeltet er prioritert i digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» gjennom arbeidet med livshendelsen Ny i Norge.

En beslutningsstøtte for bosetting ved hjelp av KI er under utvikling av IMDI, og det har blitt tatt i bruk en første versjon for å hjelpe arbeidet med treffsikker bosetting. Denne versjonen tar hensyn til arbeidsmarked, utdanningstilbud og kapasitet i kommunen. Løsningen for kartlegging av flyktningers kompetanse er videreutviklet slik at informasjonen enklere kan deles med andre aktører, særlig kommunene.

Videre er digitale løsninger for beregning og utbetaling av integreringstilskudd og andre tilskudd blitt gjort mer brukervennlige og effektive. I tjenesten for utbetaling av tilskudd til norskopplæring er beregningsgrunnlaget forbedret, og selvbetjeningstjenesten for tilskudd til bosetting av personer med alvorlig funksjonsnedsettelse eller adferdsvansker er forbedret med automatisk utsetting av frister for søknader og rapportering. Generelt har tjenestene blitt langt mer brukervennlige for kommunene. Det har også blitt gjort betydelige investeringer i datavarehus og datakvalitet hos IMDi, som gir mer tilgjengelige datakilder, mer automatiserte prosesser og et bedre tall- og kunnskapsgrunnlag for både statlige og kommunale aktører.

HK-dir utvikler samtidig tre digitale sammenhengende tjenester som skal bidra til at flyktninger og innvandrere raskere kan ta i bruk sin kompetanse og komme i arbeid. Dette omfatter en digital karriereveiledningstjeneste, en rådgivningstjeneste om utenlandsk fagskoleutdanning og en database med vurderinger av utenlandske kvalifikasjoner. Tjenestene er lansert under navnet «En god vei inn!» og er i første omgang rettet inn mot ukrainske fordrevne, men vil etter hvert utvides til å også treffe andre grupper.

Regjeringen etablerte i 2024 et nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring som skal gjøre det enklere å kombinere norskopplæring med arbeid eller andre aktiviteter. Tilbudet gjør norskopplæringen mer tilgjengelig og fleksibel, blant annet vil det være enklere for kommunene å tilby opplæring på kveldstid og i helger. Dette gir kommunene et supplement til den ordinære kommunale opplæringen og kan bidra til at flere kommer raskere i gang med kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet. Det pågår også et arbeid for å vurdere et mer helhetlig og nasjonalt digitalt opplæringstilbud i samfunnskunnskap, på lik linje med det nasjonale digitalt lærerstyrte norsktilbudet. I sin veiledning av kommunene støtter og løfter IMDI også frem bruk av kunstig intelligens (KI) i norskopplæring for å gjøre språktreningen mer fleksibel, individuell og trygg.

Avslutningsvis vil jeg vise til at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av norskopplæringstilbudet for voksne innvandrere. Formålet er å vurdere hvordan tilbudet bør organiseres og innrettes for at deltakerne skal oppnå best mulig norskferdigheter. Gjennomgangen skal avklare ev. behov for endringer i ansvarsfordeling, organisering og innhold i norskopplæringstilbudet, og hvordan de statlige midlene til formålet kan brukes mest mulig samfunnsøkonomisk effektivt. Som det kommer frem av mandatet til utvalget skal digital opplæring og bruk av KI særlig vektlegges. Utvalget skal også vurdere om det bør etableres et permanent nasjonalt digitalt tilbud om norskopplæring og ev. hvordan det skal innrettes.

Regjeringens mål er at flere innvandrere og flyktninger skal komme i arbeid. Bedre digitale løsninger, mer sammenhengende tjenester og nye måter å ta i bruk data og teknologi på er viktige virkemidler for å styrke integreringsarbeidet, forenkle kommunenes oppgaver og gi bedre resultater for den enkelte.