Hva gjør statsråden for å sikre at kravene til kutt og nedskjæringer i Helse Møre og Romsdal ikke går på bekostning av pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsmiljø, og hva tenker statsråden om de alvorlige varslene som har kommet frem om forholdene ved Sykehuset for Nordmøre og Romsdal?

Hva gjør statsråden for å sikre at kravene til kutt og nedskjæringer i Helse Møre og Romsdal ikke går på bekostning av pasientsikkerheten og de ansattes arbeidsmiljø, og hva tenker statsråden om de alvorlige varslene som har kommet frem om forholdene ved Sykehuset for Nordmøre og Romsdal?

For om lag halvannet år siden ble det nye sykehuset for Nordmøre og Romsdal tatt i bruk. Investeringene har bidratt til at Helse Møre og Romsdal står i en krevende økonomisk situasjon, med omfattende krav til kutt og nedskjæringer.

Som statsråden er kjent med er helseforetaket pålagt å gjennomføre betydelige innsparinger. Dette kommer på toppen av at fagfolkene har fått økt arbeidsbelastning som følge av innføringen av journalsystemet Helseplattformen.

I en sak fra NRK vises det til at ti ledere har forlatt stillingene sine siden åpningen av sykehuset. Norsk Sykepleierforbund har som følge av situasjonen ved sykehuset meldt helseforetaket til Arbeidstilsynet, fordi ledere de har vært i kontakt med, ikke selv tør å varsle.

Lederne beskriver et svært høyt arbeidspress, manglende ressurser og manglende forståelse for situasjonen de står i. Ifølge Norsk Sykepleierforbund har flere forsøkt å varsle oppover i systemet om det de opplever som en uholdbar situasjon, uten å bli tatt på alvor.

Sykepleierforbundet uttrykker samtidig bekymring for at det høye arbeidspresset kan gå utover pasientsikkerheten.

Pasientsikkerhet, kvalitet og forsvarlige tjenester er grunnleggende forutsetninger for all virksomhet i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene og helseforetakene har et selvstendig ansvar for å sørge for at tjenestene er faglig forsvarlige, og at omstillingsprosesser planlegges og gjennomføres på en måte som ivaretar både pasienter og ansatte. Omstillinger skal bygge på risikovurderinger, medvirkning fra ansatte og deres tillitsvalgte, og en løpende vurdering av konsekvensene for kvalitet, pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Jeg forventer derfor at omstillingsarbeidet skjer på en måte som ivaretar pasientsikkerheten, arbeidsmiljøet og kvaliteten i tjenestene.

God økonomistyring er en forutsetning for forsvarlig drift over tid. Dersom et helseforetak eller sykehus ikke har kontroll på kostnadene, kan det svekke evnen til å opprettholde bemanning, kompetanse og helt nødvendige investeringer i bygg og utstyr som er nødvendige for et forsvarlig tjenestetilbud på sikt. Ved bruke lengre tid på nødvendige omstillinger kan en finne bedre løsninger uten å gjøre store endringer i tilbudet og samtidig ivareta behovet for trygghet og forutsigbarhet. Det har jeg også formidlet til styret.

Regjeringen foreslår å øke sykehusbudsjettet med over tre milliarder kroner neste år og Norge bruker allerede mer penger på helse enn de fleste andre land. Det er styret i Helse Møre og Romsdal som i sin økonomiske langtidsplan må finne det nødvendige rommet sammen med Helse Midt-Norge innenfor de bevilgningene Stortinget vedtar. I tillegg til økte sykehusbudsjetter har Helse Midt-Norge gjennomført flere tiltak med en samlet økonomisk effekt på om lag 300 millioner kroner i året fremover for å lette omstillingsarbeidet. Det pågår samtidig en gjennomgang av inntektssystemet som kan få konsekvenser for arbeidet.

Sammenligninger av kostnadsnivået i Helse Møre og Romsdal med for eksempel Sørlandet sykehus og Sykehuset Innlandet viser at kostnadsnivået i Helse Møre og Romsdal ligger over disse. Dette gjelder også korrigert for kapitalkostnader. Dette viser at det bør være et potensial for å drive bedre i Helse Møre og Romsdal.

Både de ansatte og ledelsen i Helse Møre og Romsdal skal ha anerkjennelse for den jobben de gjør med å tilpasse både helsetjenester og driften til rammene de har. Helse Møre og Romsdal kan ikke bruke mer penger enn de har, og for å sikre en fortsatt god og trygg helsetjeneste til fylkets befolkning, må de komme i havn med tiltakene.