Mener statsråden det er i tråd med intensjonen om et mer synlig og forebyggende politi at en familie som selv ber om hjelp, en samtale, til å hindre at en 15-åring havner i et kriminelt miljø, blir …

Mener statsråden det er i tråd med intensjonen om et mer synlig og forebyggende politi at en familie som selv ber om hjelp, en samtale, til å hindre at en 15-åring havner i et kriminelt miljø, blir avvist fordi politiet ikke har opprettet noen sak på ungdommen, og hvordan vil statsråden sikre at det lokale politiet faktisk driver forebyggende arbeid før ungdom begår nye lovbrudd?

Jeg har blitt kontaktet av en fortvilet familie i en kommune i Akershus. Familien er svært bekymret for en 15 år gammel gutt som har kommet inn i et uheldig ungdomsmiljø og vært involvert i vold og slåssing.

Familien ønsker å gripe inn før utviklingen går for langt. Derfor tok de selv kontakt med det lokale politiet og ba om en samtale mellom ungdommen, familien og politiet. Ifølge familien fikk de beskjed om at politiet ikke kunne gjennomføre en slik samtale fordi det ikke var opprettet noen sak på gutten.

Da nærpolitireformen ble gjennomført, ble flere lensmannskontorer lagt ned og administrative oppgaver samlet i større enheter. Hensikten var blant annet å frigjøre ressurser slik at flere politifolk kunne være ute blant innbyggerne. Flere steder ble det samtidig opprettholdt en lokal polititilstedeværelse, nettopp for å ivareta nærheten til befolkningen og det viktige forebyggende arbeidet.

Politiet skal være synlig, besøke skoler, ha kontakt med ungdomsmiljøene og bidra til å forhindre at unge mennesker havner i kriminalitet.

Politidirektoratets nasjonale retningslinje for bekymringssamtaler fra april 2026 slår dessuten fast at det ikke er nødvendig å ha opprettet en straffesak for å gjennomføre en slik samtale.

Når en familie selv tar ansvar og ber politiet om hjelp før situasjonen utvikler seg videre, bør dette være en mulighet til å forebygge.

Hva er egentlig hensikten med å opprettholde lokal polititilstedeværelse for forebyggende arbeid dersom familier som ber om hjelp, opplever å bli avvist fordi ungdommen ennå ikke har en registrert sak hos politiet?

Innledningsvis bemerkes at jeg ikke har kjennskap til hvilke vurderinger som er gjort i den konkrete saken som nevnes av representanten. På generelt grunnlag kan jeg si at bekymringssamtalen er ett av politiets tiltak for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Det trenger ikke å foreligge en straffesak for å kalle inn til en bekymringssamtale. Men det er likevel et vilkår for en pålagt samtale i politiloven at det er grunn til å tro at barnet har begått en straffbar handling, eller at det er begått et straffbart forhold, avhengig av barnets alder. Bakgrunnen for dette vilkåret er at barn med foreldre/verge som ikke møter til innkalt samtale, skal kunne avhentes av politiet.
Det har også vært praksis i politiet å innkalle til frivillig bekymringssamtale, uten oppmøteplikt, som et tilbud til barn og unge. Dette følger av politiets allmenne plikt til å forebygge kriminalitet i politiloven.
Det er varslet en evaluering av politiets praktisering av bekymringssamtalen. Formålet med en slik evaluering er å fremskaffe kunnskap om hvordan ulike samtaler med kriminalitetsforebyggende formål praktiseres, om de benyttes i henhold til intensjonen, og hvorvidt samtalene virker etter formålet. Oppdraget omfatter både bekymringssamtaler som hjemles i politiloven § 13 og andre frivillige samtaler med forebyggende formål som gjennomføres av politiet.
Regjeringen er opptatt av å forebygge barne- og ungdomskriminalitet før den oppstår og utvikler seg. Dette krever tidlig intervensjon og tversektoriell innsats rettet mot de unge som er i risikosonen for kriminalitet. Derfor har vi prioritert utrulling av én-til-én oppfølging i en rekke kommuner både i 2026 og i budsjettforslaget for 2027. Informasjonsdeling av taushetsbelagte opplysninger mellom etater som har ansvar for barn og unge er en sentral faktor i det tverrsektorielle samarbeidet. Regjeringen nedsatte derfor et utvalg som har levert NOU 2026: 8 – Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Utredningen er sendt på høring med frist til 1. november og følges opp av regjeringen.