Regjeringa har gjort busetjing i grenseområda mot Russland til eit spørsmål om nasjonal tryggleik og beredskap. Kvifor meiner statsråden at ein økonomisk pressa kommune som Sør-Varanger i så stor …

Regjeringa har gjort busetjing i grenseområda mot Russland til eit spørsmål om nasjonal tryggleik og beredskap.
Kvifor meiner statsråden at ein økonomisk pressa kommune som Sør-Varanger i så stor grad sjølv skal bere kostnadene ved å oppretthalde den infrastrukturen, beredskapen og dei tenestene som staten samtidig omtalar som strategisk viktige for Noreg?

Sør-Varanger blir av regjeringa og fleire nasjonale styresmakter framheva som ein kommune med særleg strategisk betydning som Noregs grense mot Russland. Samtidig peikar lokale aktørar på utfordringar knytte til kommuneøkonomi, kritisk infrastruktur, beredskap, busetjing og tilgang på offentlege tenester. Når staten understrekar at levande lokalsamfunn i grenseområda er viktige for nasjonal beredskap og tryggleik, reiser det spørsmål om dagens ansvars- og finansieringsdeling mellom stat og kommune er tilstrekkeleg tilpassa dei oppgåvene kommunen er forventa å løyse.

Regjeringen har bidratt med en betydelig vekst i kommunesektorens frie inntekter de senere år, og fortsetter å styrke kommuneøkonomien.

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 milliarder kroner. Realvekst er vekst utover anslått prisvekst på varer og tjenester, lønnsvekst og vekst i pensjonskostnader. Veksten gir et handlingsrom på 0,5 milliard kroner etter at merutgifter til den demografiske utviklingen er dekket.

Kommunene i Finnmark er blant kommunene med høyest inntekter i landet per innbygger, mye på grunn av at de mottar distriktstilskudd Nord-Norge. Distriktstilskudd Nord-Norge er ett av fire regionalpolitiske tilskudd i rammetilskuddet til kommunene, og utgjør om lag 2,8 mrd. kroner i 2027. Satsene i distriktstilskudd Nord-Norge varierer mellom de nordligste fylkene, og kommunene i Finnmark får tilskudd etter betydelig høyere satser enn øvrige kommuner. Videre har ikke kommunene arbeidsgiveravgift i Finnmark. Null arbeidsgiveravgift nyter også næringslivet godt av.

Regjeringen prioriterer også personretta ordninger i Finnmark. De personretta ordningene i innsatssonen for Nord-Troms og Finnmark er på vel 2 milliarder kroner i året. Her inngår bl.a. lavere skatt på alminnelig inntekt, ettergivelse av studielån, gratis barnehage og tillegg i barnetrygden.

Regjeringen har samtidig et særskilt fokus på beredskapen i kommunene i Øst-Finnmark, og hvordan staten kan støtte opp om kommunenes kapasitet til å ivareta sin rolle ut fra den situasjonen regionen står i. Regjeringen har de siste årene rettet flere særskilte tiltak mot Øst-Finnmark for målrettet å styrke beredskapen i regionen. Kommunene i Øst-Finnmark, inkludert Sør-Varanger, fikk i 2026 en permanent styrking av sin beredskapskapasitet og -kompetanse, gjennom midler hos Statsforvalteren. I 2027-budsjettet er denne ordningen foreslått utvidet til også å gjelde de resterende kommunene i Finnmark.

Etter blant annet etterspørsel fra Sør-Varanger kommune, har regjeringen også styrket tilstedeværelsen av statlige beredskapsaktører i Kirkenes, gjennom etablering av Senter for motstandskraft i nord. Dette foreslår vi å styrke ytterligere i budsjettet for 2027. Senteret skal blant annet i) initiere og legge til rette for samarbeid og kapasitets- og kompetansebygging mellom ulike beredskapsaktører i nord, inkludert statsforvalteren og kommunen, ii) samordne ulike tiltak og veiledning av kommunene, i deres innsats for å forberede seg på situasjoner høyt på krisespekteret, og iii) bidra til styrket samarbeid mellom kommuner også over landegrensene i nord.