Vil statsråden ta initiativ til å fjerne 24-månedersbegrensningen for fradrag for kost og losji for flypersonell som er nødt til å pendle til arbeidsgiverbestemt base, slik at ansatte som over tid må …

Vil statsråden ta initiativ til å fjerne 24-månedersbegrensningen for fradrag for kost og losji for flypersonell som er nødt til å pendle til arbeidsgiverbestemt base, slik at ansatte som over tid må bo på hotell eller i kollektiv ved basen igjen kan få fradrag for dokumenterte merkostnader knyttet til arbeidet?

Flypersonell er i stor grad karrierependlere. Arbeidsgiver fastsetter hvilken flyplass den ansatte skal ha som base, og den ansatte plikter å starte og avslutte arbeidsperiodene der. For mange piloter og kabinansatte innebærer dette at de gjennom store deler av arbeidslivet må bo borte fra hjemmet og dekke kostnader til kost og losji av egen lomme.

Solberg-regjeringen innførte i 2018 en begrensning som innebærer at retten til fradrag for kost og losji som hovedregel faller bort etter 24 måneder. For flypersonell kan dette slå særlig urimelig ut. Pendlingen skyldes ikke nødvendigvis et midlertidig arbeidsforhold eller et privat ønske om å bo langt fra arbeidsplassen, men hvordan luftfarten er organisert og hvilken base arbeidsgiveren bestemmer.

Problemstillingen berører et betydelig antall arbeidstakere. Bare blant piloter og kabinansatte organisert i Parat er det over 500 pendlere, og med ansatte organisert i andre forbund er det snakk om flere tusen arbeidstakere i norsk luftfart.

Dette rammer særlig kabinansatte. Kabinansatte har gjennomgående et lavere lønnsnivå enn piloter, samtidig som utgiftene til hotell, kollektiv, mat og reiser til og fra basen i stor grad er de samme. Når fradragsretten faller bort etter 24 måneder, kan disse kostnadene derfor utgjøre en betydelig del av den disponible inntekten. For enkelte kan konsekvensen være at det blir økonomisk svært krevende å fortsette i jobben uten å flytte hele familien til basestedet. Et skattesystem som gjør det urimelig kostbart for erfarent flypersonell å opprettholde bosted utenfor de største flyplassene, kan over tid bidra til økt sentralisering og gjøre det vanskeligere å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet tok i regjering flere grep for å bedre situasjonen til pendlere. I tillegg til at reisefradraget ble betydelig forbedret sørget daværende regjering for at 24-månedersbegrensningen ble fjernet for pendlere som bor på brakke. Flypersonell som må bo på hotell eller i kollektiv ved arbeidsstedet, kan i praksis ha de samme merkostnadene og den samme langvarige pendlingen som arbeidstakere som bor på brakke. Det er ønskelig at forbedringene i rettighetene til pendlere også utvides til å gjelde arbeidstakere iblant annet luftfarten.

Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeidet, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji. Fradrag for slike merkostnader gis for en periode på inntil 24 måneder. Hvis skattyter skifter kommune for både pendlerbolig og arbeidssted, kan perioden forlenges med nye 24 måneder. Tidsbegrensningen ble innført av Solberg-regjeringen i 2018. Fra og med inntektsåret 2025 gjelder ikke tidsbegrensningen for pendlere som bor på brakke. Tidsbegrensningen gjelder heller ikke der pendlerutgifter dekkes av arbeidsgiver.
Stortinget fattet vedtak om endringer i de særlige pendlerreglene for stortingsrepresentanter mv. (Prop. 62 L (2024–2025) - regjeringen.no). Ved behandlingen av lovproposisjonen vedtok Stortinget følgende anmodning om de alminnelige pendlerreglene, jf. anmodningsvedtak nr. 993 den 11. juni 2025 (Sak - stortinget.no):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere og utrede forslag til forenkling og klargjøring av regelverket.»

En vurdering av tidsbegrensningen på 24 måneder inngår som del av det pågående utredningsarbeidet i pendlerregelverket. Jeg har forståelse for at flypersonell kan ha langvarig pendling som følge av hvordan arbeidsgiver organiserer virksomheten. Det samme gjelder imidlertid arbeidstakere i flere andre bransjer. Jeg anser det derfor ikke som hensiktsmessig å foreta en særskilt vurdering av reglene for arbeidstakere i én bransje nå. Problemstillingen tas imidlertid med i det videre arbeidet på området.