Det norske Forsvaret har testet ut Starlink som et mulig alternativ for høyhastighets bredbånd, blant annet på fregatten KNM Otto Sverdrup. Kan statsråden, i lys av måten Starlink og amerikanske myndigheter opererer på i Ukraina, garantere at systemet ikke vil bli innført i det norske Forsvaret?

Det norske Forsvaret har testet ut Starlink som et mulig alternativ for høyhastighets bredbånd, blant annet på fregatten KNM Otto Sverdrup.
Kan statsråden, i lys av måten Starlink og amerikanske myndigheter opererer på i Ukraina, garantere at systemet ikke vil bli innført i det norske Forsvaret?

I Forsvarets Forum den 7. oktober 2024 framgår det at Forsvaret tester ut Starlink som en av flere mulige løsninger for høyhastighets bredbånd. I saken nevnes det at Starlink er montert på noen av Forsvarets plattformer for å gjøre prøver og forsøk. En representant for Forsvarsmateriell understreker i artikkel at systemet ikke er innført i Forsvaret, men at "Starlink er montert på noen av Forsvarets plattformer for å gjøre prøver og forsøk", og at "[d]ette vil gi grunnlag for å vurdere en eventuell innføring i fremtiden".

Situasjonen i Ukraina, der det nå ser ut til at amerikanske myndigheter legger hastighetsbegrensninger på Starlink, bør være et alvorlig varsko for Forsvaret. Det ukrainske forsvaret er i dag helt avhengig av Starlink for å kunne forsvare seg effektivt mot russiske angrep. USAs struping av Starlink får derfor alvorlige konsekvenser for Ukrainas forsvarsevne, og det samme vil kunne være tilfellet i Norge.

Regjeringen legger stor vekt på at Forsvaret skal ha tilgang til sikker, robust og tilstrekkelig satellittkommunikasjon. Som det fremgår av langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Prop. 87 S (2023–2024), Forsvarsløftet – for Norges trygghet, er satellittbasert kommunikasjon og overvåking viktig for Forsvarets operative evne, særlig i nordområdene. Planen legger blant annet opp til å styrke nasjonal kapasitet, øke redundansen og videreutvikle samarbeidet med allierte.

Erfaringene fra Ukraina understreker betydningen av å vurdere risikoen ved avhengighet av kommersielle satellittjenester, herunder leverandørens kontroll over tjenesten og muligheten for at tilgangen kan begrenses eller falle bort. Dette er relevante forhold ved vurderingen av alle slike løsninger.

Regjeringen legger derfor til grunn at valg av kommunikasjonsløsninger skal baseres på Forsvarets operative behov og en helhetlig vurdering av blant annet sikkerhet, tilgjengelighet, robusthet, leverandøravhengighet og kostnader. Kritiske militære funksjoner må ha tilstrekkelig redundans og alternative kommunikasjonsmuligheter. Forsvaret skal samtidig kunne utnytte tilgjengelige nasjonale, allierte og kommersielle kapasiteter når dette styrker den operative evnen.

Forsvarets har opplyst at valgt konsept for bruk av satellittkommunikasjon innebærer en kombinasjon av nasjonale, allierte og kommersielle løsninger i ulike baneplan og tilgjengelige frekvensbånd og med forskjellige sikkerhetstiltak. Innenfor konseptet velges hensiktsmessige løsninger i alle konfliktfaser basert på operative behov, behov for sikker og kryptert kommunikasjon, behov for nasjonal eller alliert kontroll, tilgjengelighet, velferdsbehov m.m.

Forsvaret vil så langt det lar seg gjøre ikke belage seg på en enkelt satellittkommunikasjonsløsning alene, men så langt det er mulig søke å ha flere valg og backup-løsninger. Satellittkommunikasjon inngår i helheten av Forsvarets kommunikasjonsinfrastruktur som inneholder andre kommunikasjonsbærere som fiber, radiolinjer og radiosamband. Forsvaret opplyser at de har testet Starlink som én av flere mulige løsninger for høyhastighets bredbånd. Slike tester gir et grunnlag for å vurdere operativ nytte, teknisk egnethet og sikkerhet.

Dette betyr at løsninger som det vises til i spørsmålet fra stortingsrepresentant Ingrid Liland er anvendt på fregatten KNM Otto Sverdrup i fredstid og for velferdsformål. Slik anvendelse av løsninger vil skille seg fra løsninger som skal understøtte Forsvarets kritiske leveranser. Starlink og andre løsninger med tilsvarende tillitsnivå kan være egnet, nyttig og kostnadsbesparende i tilfeller hvor bortfall vil få liten eller begrenset effekt, mens for understøttelse av Forsvarets operasjoner dekker dette ikke alene Forsvarets behov.