Når vil Kunnskapsministeren komme tilbake til Stortinget med en løsning for finansiering av private barnehagers engangskostnader til innlemming i ny AFP for årskullene 1968-1970?

Når vil Kunnskapsministeren komme tilbake til Stortinget med en løsning for finansiering av private barnehagers engangskostnader til innlemming i ny AFP for årskullene 1968-1970?

Stortinget har tidligere bedt regjeringen finne en løsning som kompenserer private barnehager for midlertidig høye pensjonskostnader. Likevel er finansieringen av engangskostnadene knyttet til innlemming i ny AFP for årskullene 1968–1970 fortsatt uavklart. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er det ikke satt av nye midler til dette formålet.
Til barnehage.no den 7. oktober uttalte statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar i Kunnskapsdepartementet:
– Vi er kjent med at det er tre årskull som ikke rekker nok opptjening til å kvalifisere til uttak av AFP, og at det innebærer at noen barnehager vil få høye engangskostnader når disse ansatte skal innlemmes i ordningen. Dette er utgifter som barnehagene ikke har i dag, og som kommunene derfor i utgangspunktet er finansiert for, noe som også ble trukket fram i enigheten mellom mellom Utdanningsforbundet og PBL. Dette er noe vi må komme tilbake til.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Gjennom det nye barnehageforliket ga Stortinget oss føringer for den nye søknadsordningen som er fulgt opp i regelverket som nå implementeres. Blant annet skulle søknadsordningen for pensjonstilskudd dekke dokumenterte pensjonskostnader, herunder utgifter til AFP. Samtidig var Stortinget tydelig på at ordningen skulle ha et rimelig tak.

Gjennom budsjettforhandlingene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vedtok Stortinget å øke taket i søknadsordningen til 16 prosent. Dette vedtaket har vi fulgt opp i budsjettforslaget for 2027. Den forbedrede søknadsordningen vil innebære at flere private barnehager vil få dekket mer av pensjonsutgiftene sine enn tidligere. Kunnskapsdepartementet anslår at over 90 prosent av barnehagene over tid vil ha pensjonsutgifter under taket i søknadsordningen. Barnehagene tilsluttet PBLs pensjonsavtale ble tilsluttet fellesordningen for AFP i år. Merutgiftene som oppstår som følge av dette kan barnehagene søke om å få dekket gjennom den nye søknadsordningen.

Som representanten viser til, er det tre årskull med ansatte i PBL-barnehagene født mellom 1968-1970 som ikke rekker nok opptjening til å kvalifisere til uttak av AFP. Barnehagene med ansatte født i disse årskullene kan få høye engangskostnader om de ansatte skal innlemmes i ordningen. Det er enda ikke inngått noen avtale om tilslutning til AFP-ordningen for disse årskullene. Det heller ikke avklart hvor store utgiftene eventuelt blir. Partene i arbeidslivet må i utgangspunktet fremforhandle løsninger innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Kommunene er finansiert for å dekke barnehagenes pensjonsutgifter innenfor den eksisterende søknadsordningen. Regjeringen vil legge til rette for gode pensjonsvilkår i private barnehager, men vi må også føre ansvarlige budsjetter og ikke på forhånd ta stilling til hvordan eventuelle utgifter vi ikke kjenner størrelsen til på nåværende tidspunkt skal dekkes. Dette er derfor noe vi må komme tilbake til. Partene i PBL-oppgjøret har sendt et felles brev til regjeringen, og det skal vi selvsagt svare på.