Regjeringen vil avvikle rettferdsvederlagsordningen i forslaget til statsbudsjett for 2027, på tross av at JD selv nevner at søknadene til ordningen har økt betraktelig de siste årene(523 i 2024 til …

Regjeringen vil avvikle rettferdsvederlagsordningen i forslaget til statsbudsjett for 2027, på tross av at JD selv nevner at søknadene til ordningen har økt betraktelig de siste årene(523 i 2024 til 817 i 2025) og at behovet for ordningen tilsynelatende er stort i befolkningen.
Hvor mange søknader er mottatt for ordningen i 2026, og hvordan tenker regjeringen at de som søker erstatning fra ordningen skal få oppreisning fra staten når ordningen som skal være et sikkerhetsnett for de som faller utenfor andre ordninger forsvinner?

Etter en periode med stabile tall på innkomne søknader om rettferdsvederlag, økte antallet søknader fra 523 i 2024 til 817 i 2025. Saksinngangen har fortsatt å øke også i 2026. Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for Stortingets rettferdsvederlagsutvalg hadde per 1. september 2026 mottatt 590 saker, mot 520 på samme tid i 2025.Økningen antas å ha sammenheng med at Statens sivilrettsforvaltning har iverksatt flere tiltak for å gjøre ordningen mer kjent i tråd med Stortingsvedtak nr. 111 (2020-2021). En mer digitalisert søknadsprosess og jevnlig medieomtale kan også ha bidratt.
Rettferdsvederlagsordningen er en ordning som kommer i tillegg til eksisterende erstatningsordninger og dagens velferdssystem. Ordningen oppstod i en tid med begrensede muligheter for å få dekket aktuelle krav på annen måte. Med et velutbygget velferdssystem og utviklingen av andre offentlige erstatningsordninger som pasientskadeerstatning, yrkesskadeerstatning og voldserstatning, som også dekker økonomisk tap eller som gir kompensasjon for krenkelser utover det folketrygden gir grunnlag for, så mener jeg ordningen har utspilt sin rolle. Regjeringen har derfor i Prop. 1 S (2026-2027) foreslått en gradvis avvikling av Stortingets rettferdsvederlagsordning fra 2027.
Rettferdsvederlagsordningen tar ikke sikte på å kompensere for søkers økonomiske tap, men gir kun vederlag som en form for «plaster på såret». Maksgrensen etter alminnelig ordning er 250 000 kroner. Tilkjennelse av rettferdsvederlag forutsetter at kravet mot myndighetene er foreldet, noe som gjør at saksbehandlingen er tidkrevende, som igjen kan oppleves som lite tilfredsstillende for søker. En økende andel av søkerne er unge. Ofte fremsettes søknaden kun kort tid etter at foreldelsesfristen for de ordinære ordningene er gått ut.
Stortingsrepresentanten stiller spørsmål om hvordan regjeringen tenker at søkere nå skal få oppreisning fra staten, når ordningen som skal være et sikkerhetsnett for de som faller utenfor andre ordninger, forsvinner. For det første så mener jeg erstatningskrav bør fremmes etter de ordinære ordningene av hensyn til likebehandling og forutsigbarhet. Jeg påpeker i den forbindelse at de fleste andre nordiske land ikke har en tilsvarende rettferdsvederlagsordning som i Norge. For det andre mener jeg dagens velferdssystem er det viktigste sikkerhetsnettet vi har, og at det er dette nettet som skal fange opp de som faller utenfor de alminnelige ordningene.