I flere kommuner finnes det en rekke små ubrukte teiger som grenser til boliger eller næringsområder. Noen steder blir små flekker overgrodde og er uten kommunalt vedlikehold. I mange tilfeller …

I flere kommuner finnes det en rekke små ubrukte teiger som grenser til boliger eller næringsområder. Noen steder blir små flekker overgrodde og er uten kommunalt vedlikehold. I mange tilfeller ønsker boligeiere å erverve slike teiger, og i mange tilfeller ønsker kommuner å avhende.
Finnes det noe i lovverket som forhindrer en kommune å avhende noen kvm fra grøntområde/friområde og inn til en regulert boligtomt ved en vesentlig mindre reguleringsendring?

I mange kommuner finnes det mindre kommunale arealer og restarealer som grenser til eksisterende bolig- og næringseiendommer. Flere av disse områdene er i dag overgrodde, uten reell allmenn bruk og uten aktivt kommunalt vedlikehold. Samtidig opplever innbyggere som ønsker å erverve slike arealer som tilleggsgrunn til egen eiendom at prosessene ofte er kompliserte, tidkrevende eller stopper opp uten at det er åpenbart hvilke hensyn som hindrer en avhending. Mange av arealene har begrenset verdi som selvstendige grøntområder, men kan ha betydelig nytteverdi dersom de innlemmes i tilgrensende tomter. Dette reiser spørsmål om dagens regelverk og praksis gir kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å avhende mindre restarealer på en enkel og effektiv måte, samtidig som viktige allmenne interesser ivaretas.

Det finnes ikke noe generelt forbud i lovverket mot at en kommune avhender mindre arealer fra et grøntområde eller friområde til en tilgrensende boligeiendom eller næringseiendom. En slik avhending forutsetter imidlertid at den fremtidige arealbruken skal være i samsvar med gjeldende planer etter plan- og bygningsloven.
Dersom arealet i reguleringsplan er avsatt til grøntområde, friområde eller annet offentlig formål, vil det normalt være nødvendig å endre reguleringsplanen før arealet kan innlemmes i en privat tomt. Plan- og bygningsloven åpner for at reguleringsplaner kan endres, og i enkelte tilfeller kan dette skje gjennom en forenklet prosess dersom endringen i liten grad påvirker gjennomføringen av planen, ikke går utover hovedrammene i planen og ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder.
Hvorvidt en konkret omdisponering kan behandles som en mindre eller forenklet reguleringsendring, må vurderes av kommunen i den enkelte sak. Det vil blant annet være relevant å vurdere områdets funksjon, om arealet har betydning for allmennhetens tilgang til grøntområder eller friluftsliv, natur- og miljøhensyn, samt om endringen er i tråd med overordnede planer.
Jeg er opptatt av at planregelverket skal gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom til å finne gode og pragmatiske løsninger i saker med begrensede samfunnsmessige konsekvenser. Samtidig er det viktig at omdisponering av arealer som er regulert til grøntområde/friområde skjer etter en forsvarlig planfaglig vurdering, slik at viktige allmenne interesser ivaretas. Dagens regelverk er innrettet med sikte på å balansere disse hensynene.
Det er derfor ikke slik at lovverket i seg selv hindrer kommuner i å avhende mindre restarealer. Spørsmålet vil bero på en konkret vurdering av planstatusen og hvilke interesser som gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet.