Stortinget har gjennom vedtak 1057 (2024-2025) bedt regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking. Hvordan vil statsråden sikre inkludering av …

Stortinget har gjennom vedtak 1057 (2024-2025) bedt regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking.
Hvordan vil statsråden sikre inkludering av andre lavtrofiske arter, som blåskjell og tunikater, som har potensial til å bidra til oppfølgingen av vedtaket?

Under vedtak 1057, vedtatt i 2025, ble regjeringen bedt om å legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking, med mål om bærekraftig vekst og økt verdiskaping.

Blåskjell og tunikater er lavtrofiske arter med stort potensial for økt produksjon og verdiskaping i Norge. Dette potensialet omfatter muligheten for oppskalering av dyrking til bruk som fôrråvare i norsk matproduksjon, noe som kan bidra til å nå målet for samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr, samtidig som det styrker norsk selvforsyning.

Produksjonsmessig har blåskjelldyrking flere positive egenskaper: den krever verken landareal, gjødsel eller innsatsfaktorer som fôr. Nyere livsløpsanalyser (LCA) viser i tillegg at kultivering av blåskjell bidrar til å motvirke eutrofiering og effekter av klimaendringer. Som eksempel har det danske selskapet Blå Biomasse AS beregnet at en produksjon på 7 000 tonn blåskjell årlig kan binde 100 tonn nitrogen og 8 tonn fosfor.

Forskningsprosjektet BlueMusselFeed, der blant andre Lerøy, Nortura og NMBU deltar, har vist at om lag 6 000 tonn blåskjellmel kan tas i bruk i norsk kyllingfôr. Blåskjell til fôrformål har også en vesentlig kortere produksjonssyklus enn blåskjell til humant konsum: om lag ett år, mot to til tre år. Dette gir et raskere produksjonsomløp og et betydelig potensial for norsk verdiskaping og selvforsyning på kort sikt.

Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr har som mål at norskandelen av råvarer til oppdrettsfisk skal øke fra 8 prosent i 2023 til 25 prosent i 2034. Mattilsynet peker på blåskjell og tunikater som fôrressurser med få regelverksbarrierer. For å følge opp Stortingets vedtak og legge til rette for inkludering av flere lavtrofiske arter, er det behov for å se nærmere på de reelle mulighetene for videre oppskalering.

Jeg er enig med representant Almeland om at lavtrofisk akvakultur omfatter mer en makroalger (tare). Dette er også noe vi legger til grunn i arbeidet med å legge til rette for lavtrofisk akvakultur.

Lavtrofiske marine arter er arter som ligger lavt i næringskjeden. Det har de siste 20 årene vært stadig økende interesse for utnyttelse av lavtrofiske arter både innenfor akvakultur og fiskeri. Det har blitt dyrket blåskjell i Norge siden 1980-tallet med en topp utpå 2000-tallet. Departementet mottok de første søknadene om taredyrking i 2012, og denne interessen har vedvart frem til i dag med jevnlig tildeling av nye tillatelser og lokaliteter. Det var også på dette tidspunktet at myndighetene mottok de første søknadene om tillatelse til akvakultur av tunikater (sekkdyr).

Blåskjell og tunikater (sekkdyr) er lavtrofiske arter som omfattes av forskrift om «Tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret (andre arter-forskriften)». Det er videre på plass et regelverk som gjør det mulig å søke om og starte akvakultur på disse artene. Ifølge Fiskeridirektoratet var det i 2025 registrert 132 akvakulturtillatelser til blåskjell og 9 akvakulturtillatelser til tunikater (sekkdyr). Solgt mengde blåskjell i 2025 var på 2196 tonn, til sammenligning med tare, som var 107 tonn. Selv om taredyrking har fått mye oppmerksomhet de siste årene, så er det både pågående næringsaktivitet og tildeling av nye tillatelser til også blåskjell og tunikater.

Det er utfordrende å etablere nye arter i oppdrett. Vi har lyktes godt med laks og regnbueørret. Historien har imidlertid vist oss at det er krevende å oppnå lønnsomhet i nye arter. Både blåskjell og torsk har hatt sine opp- og nedturer.

Myndighetene legger til rette for nye arter i oppdrett først og fremst gjennom å ha et regelverk som åpner for å etablere akvakultur. Det har vi for lavtrofiske arter som tare, blåskjell og tunikater. Vi har også dyktige næringsaktører som viser at de klarer å drive oppdrett av disse artene. Hovedutfordringen for nye arter i oppdrett er ofte knyttet til produktutvikling og marked. Ansvaret for å utvikle et produkt som har et markedspotensial, ligger først og fremst på aktørene.

Videre bidrar myndighetene betydelig gjennom tildeling av forskningsmidler til nye arter i akvakultur gjennom virkemiddelapparatet. Prosjektet som representanten trekker frem, BlueMusselFeed, ble støttet av Norges forskningsråd med 11,7 millioner. Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr, som også trekkes frem, er en viktig driver for realisering av nye prosjekter hvor formålet er å utforske potensialet til lavtrofiske arter som en bærekraftig råvare i dyrefôr.

Arter som blåskjell og tunikater (sekkdyr) har hele tiden vært inkludert i departementets forståelse av begrepet lavtrofisk akvakultur og vil også videre være inkludert i oppfølgingen av vedtak 1057.