I Meld. St. 4 (2026–2027) skriver regjeringen at låneformidlere gjennom samtykkebasert innsyn får opplysninger de «etter lova ikkje skal ha tilgang til». Statsråden bekreftet i juni 2025 at …

I Meld. St. 4 (2026–2027) skriver regjeringen at låneformidlere gjennom samtykkebasert innsyn får opplysninger de «etter lova ikkje skal ha tilgang til». Statsråden bekreftet i juni 2025 at forbrukere kan dele egne gjeldsopplysninger og bruke fullmektig.
Mener statsråden at digital innhenting med gyldig fullmakt er ulovlig også når formålet er gjeldsoversikt eller økonomisk rådgivning, i så fall med hvilken hjemmel, og hvis ikke, vil statsråden presisere omtalen?

I Meld. St. 4 (2026–2027) heter det:

«Ordninga med såkalla samtykkebasert innsyn fører til at låneagentar og andre kommersielle verksemder kan hente ut gjeldsopplysningar om den einskilde lånetakar som dei etter lova ikkje skal ha tilgang til.»

Formuleringen skiller ikke mellom virksomheters selvstendige tilgang etter gjeldsinformasjonsloven, forbrukerens innsynsrett gjennom fullmektig og senere bruk av opplysningene til markedsføring. Det gir inntrykk av at samtykkebasert innsyn i seg selv innebærer ulovlig tilgang.
I forarbeidene til gjeldsinformasjonsloven, Prop. 87 L (2016–2017), fremheves innsyn i egne gjeldsopplysninger som nyttig blant annet ved økonomisk rådgivning og for bedre oversikt over egen gjeld. Retten til innsyn følger av personvernregelverket. BFD bekrefter også i sitt høringsnotat fra april 2025, punkt 8.4, at den registrerte kan gi enhver fullmakt til å hente ut egne gjeldsopplysninger og fritt dele dem med andre.
Statsråden bekreftet det samme i sitt svar til Stortinget 12. juni 2025 (Dokument nr. 15:2444). Finanstilsynet vurderte i brev 16. august 2023 at den forelagte praksisen med samtykkebasert innsyn ikke var i strid med gjeldsinformasjonsloven § 12 eller forskriften § 6, forutsatt at kravene til gyldig samtykke var oppfylt.
I høringsnotatet fra 2025 skriver BFD at «låneagentenes virksomhet er å markedsføre lån». Dette er en for snever beskrivelse av virksomheter som også tilbyr gjeldsoversikt, økonomisk rådgivning og refinansiering av eksisterende gjeld. Låneformidlingsloven fra 2023 stiller dessuten krav til blant annet kompetanse og god forretningsskikk, og sentrale kategorier av låneformidlere er konsesjonspliktige.
Forbrukerrådet fremhever i sitt høringssvar at låneformidlere gjør mer enn å formidle lån, mens Konkurransetilsynet advarer om at forslaget kan svekke konkurransen.
Når regjeringen samtidig trekker samtykkebasert innsyn frem som en betenkelighet ved å utvide gjeldsregisteret, er det særlig viktig å få klarhet i hva som anses ulovlig etter gjeldende rett, og hva departementet eventuelt ønsker å forby gjennom ny regulering.

Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 2444 (2024–2025) av 12. juni 2025. Som jeg understreket i mitt tidligere svar, har forbrukerne rett til innsyn i egne gjeldsopplysninger og står fritt til å dele disse med andre. Forbrukerne kan også benytte en fullmektig til å hente ut opplysningene på sine vegne. Dette kan for eksempel være nyttig i forbindelse med at fullmektigen gir økonomisk rådgivning og hjelp til å håndtere gjeldsproblemer når forbrukeren ønsker dette. Det er ikke denne ordinære utøvelsen av innsynsretten som omtalen i Meld. St. 4 (2026–2027) gjelder.
Gjeldsinformasjonsloven § 12 begrenser hvilke mottakere som kan få tilgang til gjeldsopplysninger om hver og en av oss, blant annet av hensyn til personvernet. Ordningen med såkalt samtykkebasert innsyn innebærer at mange ulike kommersielle virksomheter, herunder låneformidlere, får utlevert gjeldsopplysninger direkte fra gjeldsinformasjonsforetakene som samler disse, ved å vise til forbrukerens innsynsrett. Dette reiser andre spørsmål enn når en forbruker selv innhenter og deler sine opplysninger, eller benytter en fullmektig som ledd i ordinær utøvelse av innsynsretten. Det er den systematiske bruken av slike løsninger i kommersiell virksomhet, og risikoen for at gjeldsopplysningene benyttes blant annet til markedsføringsformål, som jeg har vært særlig opptatt av.
Jeg er kjent med at det er ulike oppfatninger av hvordan regelverket skal forstås når det gjelder samtykkebasert innsyn. Regjeringens omtale i Meld. St. 4 (2026–2027) er i tråd med de vurderingene av gjeldende regelverk som Barne- og familiedepartementet tidligere har redegjort for, blant annet i høringsnotatet fra april 2025 og i mine tidligere svar til Stortinget. Omtalen er som nevnt ikke ment å gi uttrykk for at enhver innhenting av gjeldsopplysninger gjennom fullmektig er ulovlig.
Mitt departement arbeider nå med å følge opp høringen fra 2025, herunder å vurdere behovet for nærmere regulering av samtykkebasert innsyn. Dette blir særlig viktig ved en utvidelse av gjeldsregistrene med opplysninger om boliglån og annen pantesikret gjeld. En slik utvidelse vil innebære at registrene inneholder langt mer omfattende opplysninger om den enkeltes økonomiske forhold enn i dag, og det er viktig for meg at dette gjøres innenfor rammer som sikrer den enkeltes personvern.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om den videre oppfølgingen på egnet måte.