Inntektene til stat og kommuner påvirkes av at havbruksnæringen har fått redusert sin produksjonskapasitet på Vestlandet. Hvordan vurderer finansministeren Nofimas beregninger av effektene av …

Inntektene til stat og kommuner påvirkes av at havbruksnæringen har fått redusert sin produksjonskapasitet på Vestlandet.
Hvordan vurderer finansministeren Nofimas beregninger av effektene av nedtrukken produksjonskapasitet og kan finansministeren gi oppdaterte tall for den samlede effekten hvor også det varslede nedtrekket tas med?

Trafikklyssystemet regulerer om havbruksaktørene i et produksjonsområde får nedtrekk, mulighet til å kjøpe mer eller ikke får endringer i selskapsbiomassen. I produksjonsområde 3, 4 og 5 har konsekvensen vært redusert selskapsbiomasse for selskaper med tillatelser knyttet til disse områdene tilsvarende 26 060 tonn siden trafikklyssystemet ble innført i 2017. Regjeringen har nylig varslet ytterligere nedtrekk i produksjonsområde 3, noe som tilsvarer ytterligere reduksjon på 5 300 tonn. Nofima har i sin rapport “Ringvirkninger av nedtrekk. Bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av nedtrekk i selskaps-MTB i produksjonsområde 3, 4 og 5.”, datert 8. juni 2026, gitt sine vurderinger av effekt av allerede gjennomførte nedtrekk. Med en utnyttelse av selskaps-MTB på 1,75, som er snittet for Norge, innebærer det at den samlede produksjonen av laksefisk kunne vært 45 500 tonn større. Det fører ifølge Nofima til 2000 færre arbeidsplasser (direkte og indirekte), tapt verdiskaping på 2,9 milliarder kroner og tapte skatteinntekter til stat og kommuner på 622 millioner kroner. Regjeringen har varslet et nytt nedtrekk etter at Nofima rapporten ble publisert. Regjeringen har tidligere bagatellisert effektene av reduksjonene i selskapsbiomasse fordi produksjonen av laksefisk og antall arbeidsplasser har økt på tross av at selskapsbiomassen er redusert. Økningen skyldes primært selskapenes innsats for økt overlevelse og fiskevelferd. I tillegg har antall arbeidsplasser økt som følge av bl.a. økte krav til næringen. Produksjonen av laksefisk og ringvirkningene kunne dermed vært høyere om ikke selskapsbiomassen hadde blitt redusert. Det er den ekstra verdi- og jobbskapingen uten nedtrekket som er det sentrale.

Et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til prinsippene for produksjonsreguleringer i havbruksnæringen i forbindelse med innføringen av trafikklyssystemet, slik dette ble lagt frem for Stortinget i Meld. St. 16 (2014-2015) av regjeringen Solberg. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 24 (2024-2025) sluttet Stortinget seg på nytt til miljømålet om en dødelighet for villaks som følge av lakselus alene på under 10 prosent. Stortinget sluttet seg også til at inntil et nytt regulatorisk system for havbruk er på plass, skal dagens trafikklyssystem gjelde.

I 2024 og 2025 ble produksjonsområde 3 vurdert til høy miljømessig påvirkning, og området er fargelagt rødt i tråd med handlingsregelen i trafikklyssystemet. Det betyr at påvirkningen fra lakselus på vill laksefisk i området er uakseptabel, og departementet har besluttet at produksjonskapasiteten i området skal nedjusteres. Jeg er klar over at nedtrekket vil ha konsekvenser for hvor mye fisk som kan stå i sjøen til enhver tid. Samtidig viser jeg til at det i trafikklyssystemet er gjort en avveining mellom næringshensyn, miljøhensyn og andre samfunnshensyn, og at hensynet til miljøet veier tungt når påvirkningen blir så høy som den vil være når et produksjonsområde settes til rødt. Det er min vurdering at en reduksjon i produksjonskapasitet i produksjonsområde 3 vil kunne gi en positiv miljøeffekt på lengre sikt, og at det ikke er andre og mindre inngripende tiltak som kan gjennomføres på kort og mellomlang sikt som vil ha samme effekt.

Rapporten som representanten viser til, anslår mulige konsekvenser av nedtrekk på produksjon, verdiskaping og sysselsetting. Det er viktig for meg å fremheve at nedtrekket har en gevinst i form av redusert antall lakselusverter, og at det er en sammenheng mellom tetthet av oppdrettsfisk og lakselus. Samtidig er miljøeffekt en størrelse som det er vanskelig å tallfeste, og jeg har forståelse for at Nofima ikke har undersøkt den samfunnsøkonomiske gevinsten av redusert miljøpåvirkning nærmere. Jeg merker meg derimot at Nofima trekker frem unntaksregelen i trafikklyssystemet som en forklaring på at reduksjonen i produksjon er lavere enn det summen av nedtrekk tilsier. Denne regelen lar oppdrettere som kan vise til særlig lave luseutslipp, få unntak fra nedtrekk i sine tillatelser. En annen forklaring Nofima også trekker frem, er at selskapene utnytter tillatelsene sine bedre.

Jeg er enig med representanten i at det er den kontrafaktiske situasjonen, altså hvordan situasjonen hadde vært uten nedtrekk, som er den relevante målestokken. Jeg er også innforstått med at tidligere og nåværende regjeringers tidligere nedtrekk har hatt betydning for produksjonen av fisk på Vestlandet. Men det er faktisk nedtrekkets formål. Fravær av nedtrekk ville også hatt en miljømessig kostnad, ved at situasjonen for villaksen på Vestlandet ville vært dårligere enn den er i dag.