Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av lederstillinger og lederlønn i Sykehuset Innlandet, herunder den nyopprettede stillingen med en anslått årlig kostnad på rundt tre millioner kroner, …

Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av lederstillinger og lederlønn i Sykehuset Innlandet, herunder den nyopprettede stillingen med en anslått årlig kostnad på rundt tre millioner kroner, for å sikre åpenhet om oppgaver, behov og ressursbruk sammenlignet med bemanning og pasientbehandling?

Ansatte ved Sykehuset Innlandet møter krav om innsparing og effektivisering, samtidig som mange opplever høyt arbeidspress og uro for bemanningen. Sykepleiere og leger arbeider dag, natt og helg med stort ansvar og tett pasientkontakt. Likevel står deres lønns- og arbeidsvilkår i sterk kontrast til godtgjørelsene til flere av foretakets ledere.

Det er nylig omtalt at en avdelingsleder som fratrådte stillingen sin, fikk en nyopprettet stilling. Sykehuset Innlandets HR-direktør har opplyst at den samlede årlige kostnaden for stillingen, inkludert sosiale kostnader og forsikringer, er anslått til om lag tre millioner kroner. I en oversikt over godtgjørelser i 2023 hadde flere ledere i foretaket over to millioner kroner i lønn og godtgjørelser, inkludert pensjonsopptjening.

Dette reiser spørsmål om hvordan lederstillinger vurderes når sykehuset samtidig ber ansatte nær pasientene om å spare og effektivisere. Det er viktig at lederstillinger har tydelige oppgaver og nødvendig kompetanse, men også at ressursbruken kan begrunnes og gjøres forståelig for ansatte og offentligheten. Tillitsvalgte og ansatte har etterlyst informasjon om bakgrunnen for den nye stillingen, hvilke oppgaver den skal dekke, og hvordan behovet ble vurdert opp mot sykehusets økonomiske situasjon.

Helseforetakene forvalter offentlige midler og har ansvar for å sikre forsvarlige tjenester. En gjennomgang kan bidra til å belyse om organiseringen og lederressursene er hensiktsmessige, og om midlene brukes best mulig til pasientbehandling og bemanning.

Statens forventninger til lederlønn i de regionale helseforetakene og i underliggende helseforetak følger statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. Godtgjørelsen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og hensynet til moderasjon skal ivaretas. Det skal være åpenhet om godtgjørelsens utforming, nivå og utvikling.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 11 (2025) bedt regjeringen gjennomgå lederlønnsutviklingen i helseforetakene sett opp mot andre sektorer og arbeidslivet for øvrig, og sørge for moderasjon. Som ledd i oppfølgingen av vedtaket ga jeg i foretaksmøter 13. januar 2026 de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide årlige samlede oversikter over lønnsutviklingen for ledende ansatte i det regionale helseforetaket og helseforetakene i regionen, og redegjøre for hvordan hensynet til moderasjon ivaretas. Opplysningene skal sammenstilles og inngå i en sammenligning med lønnsutviklingen i andre sektorer og arbeidslivet for øvrig. Arbeidet med denne sammenstillingen og sammenligningen er ikke ferdigstilt. De regionale helseforetakenes oversikter er imidlertid offentlig tilgjengelige og gir, sammen med rapportene om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer, god innsikt i lønnsutviklingen for ledere i helseforetakene.

Det er helseforetakets styre og ledelse som har ansvar for å vurdere virksomhetens behov for kompetanse og å organisere driften. Helse Sør-Øst RHF har ansvar for eieroppfølgingen av Sykehuset Innlandet HF og skal følge opp at blant annet statens føringer ivaretas. Når det gjelder forholdene rundt den konkrete saken det vises til i spørsmålet, har Helse Sør-Øst RHF innhentet følgende informasjon fra Sykehuset Innlandet HF:

«Lønnsnivået til tidligere avdelingssjef i stillingen som avdelingssjef må ses i sammenheng med den ansattes bakgrunn som overlege og omfattende ledererfaring. Tidligere avdelingssjef og arbeidsgiver er blitt enige om en overgang til en annen stilling. Det fremgår av avtalen at eksisterende lønnsbetingelser videreføres, selv om arbeidsoppgavene endres.
Stillingen ble opprettet ved overgang til ny organisering. Hovedinnholdet i stillingen er rådgivnings-, utviklings- og strategiarbeid. Klinisk arbeid kan inngå etter nærmere avtale, og omfang vil avhenge av virksomhetens behov. Lang erfaring som overlege og erfaring innen sykehusdrift er kompetanse som vil være verdifull for klinikken i tiden fremover.»