I "The Telegraph" leser man 9.oktober: "Britain risks running out of gas by end of winter". Konsekvensene for dette vil være enorme, men det er ikke eneste landet med lav forsyningssikkerhet for …

I "The Telegraph" leser man 9.oktober: "Britain risks running out of gas by end of winter". Konsekvensene for dette vil være enorme, men det er ikke eneste landet med lav forsyningssikkerhet for vinteren, EU har lave gasslagre, og Norge lite vann i magasinene.
Hvilke planer for energiberedskap foreligger for Norge og norsk næringsliv ved kraftmangel fra vannkraften vår, og fra utvekslingskablene, samt hvilke forventede strømpriser operer regjeringen med for Norge, de neste 12 måneder?

I ingressen står som følger: "Britain risks running out of gas reserves by the end of winter, raising fears of an energy crisis crippling the country". Ved et slikt scenario vil prisene gå til himmels, og etterspørsel etter kraft fra Norge øke kraftig, med prissmitten det medfører.

Norge har allerede lav fyllingsgrad i Sørlige deler av landet. Flere analyser peker på en mulig energikrise i Europa i vinter. Det er særdeles interessant å høre hvilken energiberedskap regjeringen opererer med og planlegger for vinteren, om disse spådommene slår til. Samt ikke minst hvilke strømpriser regjeringen opererer med for næringslivet i prognosene de benytter.

https://www.telegraph.co.uk/business/2026/10/09/britain-risks-running-out-of-gas-by-end-of-winter/?WT.mc_id=tmgoff_li_gas-by-end-of-winter

Å sikre trygg tilgang på kraft for norske bedrifter og husholdninger står sentralt i regjeringens arbeid. Magasinfyllingen er ikke i seg selv et mål på forsyningssikkerheten. Kraftsituasjonen påvirkes blant annet av tilsig, produksjon, forbruk og mulighetene for kraftutveksling. I et værbasert kraftsystem som det norske må magasinfyllingen ses i sammenheng med den samlede kraft- og ressurssituasjonen.
Vannkraftprodusenter med regulerbare magasin kan holde tilbake vann når verdien av å spare vannet til senere vurderes som høyere enn å produsere nå. Dette er en viktig og verdifull egenskap ved den regulerbare vannkraften. Samtidig må produksjon og forbruk til enhver tid være i balanse. Lavere vannkraftproduksjon i et område vil, alt annet likt, måtte balanseres med lavere forbruk, mer produksjon fra andre kilder eller økt import. Norge har ingen annen kraftkilde som kan erstatte vannkraften i perioder med høyt kraftforbruk, som på vinterstid. Samtidig er det norske kraftsystemet en del av det nordiske og europeiske kraftsystemet. I lengre perioder med lite tilsig har Norge trygghet gjennom importmuligheter fra naboland. Utvekslingskapasitet er derfor viktig for forsyningssikkerheten i tørre og kalde perioder.
Regjeringen har fått på plass verktøy for å trygge forsyningssikkerheten som gir større mulighet til å overvåke kraftsystemet, og reagere raskt på endringer i kraftsituasjonen. Det inkluderer virkemidler for å stille krav til kraftprodusentene gjennom styringsmekanismen, som ble innført i 2024. Styringsmekanismen består av flere trinn, hvor gradvis sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom hensynet til forsyningssikkerheten tilsier det.
Blant annet er kraftprodusentene pålagt å ha strategier for forsyningssikkerhet og legge disse til grunn for vanndisponeringen. I ytterste konsekvens kan energimyndighetene gripe inn i kraftprodusentenes magasindisponering, og det kan fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi og vi ikke får import. Vi vil kunne ta disse virkemidlene i bruk om situasjonen skulle tilsi det.
NVE følger utviklingen av kraftsituasjonen, i tett dialog med Statnett, men er ikke bekymret for forsyningssikkerheten nå. I tråd med styringsmekanismen har NVE allerede innført en rapporteringsordning for vannkraftprodusentene i Midt-Norge (NO3), og kan innføre tilsvarende rapporteringsordning i NO2 dersom situasjonen tilsier det. Det vil gi myndighetene mer detaljert informasjon om blant annet produksjon og forventet magasinfylling.
De fremtidige kraftprisene påvirkes av flere forhold, blant annet værutsikter, temperaturer og markedsutviklingen i nabolandene. Terminkontrakter er et finansielt instrument som benyttes til prissikring og risikostyringsformål, og er en av flere referanser for prisforventninger fremover i tid. Departementet gjør ingen selvstendig vurdering av markedsaktørenes vurderinger. Terminprisene endrer seg løpende og de kan endre seg betydelig gjennom året, avhengig av ulike markedsforhold og utsikter fremover.
På lengre sikt er mer kraft, mer nett og en sterk kraftbalanse det viktigste for å trygge kraftforsyningen. Som kjent lanserte regjeringen 7. august omfattende tiltak for raskere utbygging av kraft og nett. Oppfølgingen av disse tiltakene er høyt prioritert.