Hva betyr det at Borg Havn er en NATO-havn i forholdet til at det ikke bevilges midler til mudring og at det medfører begrensninger i kapasitet knyttet til skipsstørrelse, og at havnen ikke kan benyttes fullt ut?

Hva betyr det at Borg Havn er en NATO-havn i forholdet til at det ikke bevilges midler til mudring og at det medfører begrensninger i kapasitet knyttet til skipsstørrelse, og at havnen ikke kan benyttes fullt ut?

Farvannet inn til Borg havn er trangt og krevende, og innseilingen grunnes opp av sedimenter som føres ut av Glomma. Prosjektet i innseilingen til Borg havn består av mudring av farleden, utdyping av snuplass og etablering av nye seilingsmerker tilpasset dagens standarder. Prosjektet ligger inne i Nasjonal transportplan 2025-2036. Kystverket gjennomførte en anbudskonkurranse med sikte på å starte opp prosjektet i 2024. Kystverket mottok to tilbud fra anerkjente aktører. Begge tilbudene hadde en kostnadsramme på over
1 000 mill. kroner. Dette overstiger terskelverdien fastsatt i statens prosjektmodell for gjennomføring av store investeringsprosjekter, og utløste derfor krav til ekstern kvalitetssikring.

Dovre Group og Transportøkonomisk institutt fikk i oppdrag fra Nærings- og fiskerideparte-mentet og Finansdepartementet å gjennomføre den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet. Den eksterne kvalitetssikringen anbefalte en kostnadsramme på 1 930 millioner kroner inkl. mva. (P85), og en styringsramme på 1 509 millioner kroner inkl. mva. (P50) for prosjektet.
På bakgrunn av kvalitetssikringen arbeider Kystverket videre med prosjektet, og har redusert noe på omfanget av tiltak. Dette har bidratt til at prosjektet nå har en anbefalt kostnadsramme (P85) på 1 664 mill. kroner inkl. mva, mens ny anbefalt styringsramme (P50) er beregnet til 1 299 mill. kroner inkl. mva.

Den eksterne kvalitetssikringen viste at hovedårsaken til kostnadsveksten i prosjektet er usikkerhet knyttet til deponiløsninger for håndtering av forurensede masser på land. Denne usikkerheten er fortsatt ikke løst. Kystverket jobber derfor videre med denne problem-stillingen, med sikte på å ytterligere redusere kostnadsrammen for prosjektet.

Regjeringen er godt i gang med arbeidet for å styrke den militære mobiliteten og sikre kritisk infrastruktur på transportområdet. Før jul i 2024 ble det fastsatt et rammeverk for samhandling om militære behov for transportinfrastruktur. Rammeverket skal sikre at transportvirksomhetene er kjent med militære behov for transportinfrastruktur, og hvor disse behovene er størst. Dette gjør at militære behov inkluderes i den ordinære langtidsplan-leggingen i transportsektoren på en mer systematisk måte enn tidligere. Forsvaret har nå levert to rapporter hvor behovene for sivil transportinfrastruktur er kartlagt, prioritert og rangert. Rapportene gir et grunnlag for transportvirksomhetene til å jobbe videre med å utrede og planlegge de viktigste tiltakene for å lukke gapet mellom Forsvarets behov og dagens standard. I disse innspillene tas det også hensyn til mottak av alliert forsterkning og NATOs krav til vertslandsstøtte. Jeg kan ikke gå nærmere inn på behov i enkelthavner, men understreker at tiltak for å dekke identifiserte behov utredes av transportvirksomhetene, og vil bli vurdert i de årlige budsjettprosessene og i arbeidet med neste Nasjonal transportplan.