Er statsråden bekymret for kostnadsutviklingen og den økende markedskonsentrasjonen i det kommunale EPJ-markedet, og kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mye kommunene har brukt og forpliktet seg til i EPJ-anskaffelser de siste to årene fordelt på leverandør?

Er statsråden bekymret for kostnadsutviklingen og den økende markedskonsentrasjonen i det kommunale EPJ-markedet, og kan statsråden legge frem en oversikt over hvor mye kommunene har brukt og forpliktet seg til i EPJ-anskaffelser de siste to årene fordelt på leverandør?

Kommunene er i ferd med å bruke milliarder på nye elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) som binder dem for mange år fremover. Ifølge en analyse fra Menon Economics på oppdrag fra KS er det det siste året lyst ut EPJ-anbud for over 4 milliarder kroner, og rundt 200 kommuner har anskaffet eller planlegger å anskaffe nye systemer.

Samtidig har én leverandør vunnet en stor andel av de nye kontraktene. Kommunal Rapport omtalte 16. april 2026 utviklingen under tittelen "Kampen om millionkontrakter: Aidn tar alt," og MedWatch skrev 17. april 2026 at samme leverandør i flere konkurranser har vunnet med tilbud som var to til tre ganger høyere enn det billigste konkurrende tilbudet.

Et EPJ-kjøp er ikke et ordinært IT-kjøp, men valget av en langsiktig strategisk plattform, med kostnader til drift, integrasjoner og videreutvikling i mange år fremover. Når mange kommuner er i en svært krevende økonomisk situasjon og det kuttes i grunnleggende kjerneoppgaver, er det grunn til å spørre om det er tilstrekkelig kontroll både på dagens kostnader og den langsiktige regningen.

Dette handler ikke om enkeltkommuners valg, men om summen av dem, og om utviklingen gir kommunene den kostnadskontrollen og konkurransen som trengs.

Kommunene står fritt i sin gjennomføring av egne EPJ-anskaffelser, og rapporterer ikke resultatet av disse anskaffelsene til Helse- og omsorgsdepartementet. Kommunene står også fritt i hvordan de prioriterer kostnader opp mot kvalitet i anskaffelsene, og følgelig til å velge de leverandørene de mener gir det samlet sett beste tilbudet.

Helsedirektoratet påpekte i en rapport fra oktober 2021 at helse- og omsorgstjenestenes utgifter på IKT var lavere enn i andre sektorer. Direktoratet har også, i de årlige helsepersonellundersøkelsene fra de siste årene, rapportert at bare omtrent halvparten av helsepersonellet opplevde at EPJ-systemene dekket behovene i arbeidshverdagen. Det er samtidig mange kilder som viser at gode IT-løsninger kan effektivisere helsepersonellets arbeidshverdag og bidra til å begrense kommunenes samlede kostnader til helsetjenester.

Regjeringen etablerte i 2024 en helseteknologiordning for å støtte kommunenes arbeid med å innføre helseteknologi, herunder anskaffelse av nye EPJ-systemer. Regjeringen har foreslått i sitt forslag til budsjett for 2027 å etablere et omstillingstilskudd. Omstillingstilskuddet er blant annet finansiert gjennom omdisponering av tilskuddet til helseteknologi i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddet skal blant annet understøtte kommunene i innføring og bruk av teknologi som frigjør tid og øker kapasitet hos helsepersonell, slik som bedre journal- og samhandlingsløsninger, digital hjemmeoppfølging, velferdsteknologi og kunstig intelligens.