Skriftlig spørsmål nr. 133 · 2026-2027
Vil statsråden bekrefte at de 570 millionene fortsatt er forutsatt brukt til finansiering av E39 Osli–Figgjo, og dersom dette ikke er tilfelle, hvordan vil regjeringen sikre finansieringen av prosjektet uten at det fører til økt bompengebelastning eller ytterligere forsinkelser?
May Helen Hetland Ervik (FrP) stilte spørsmålet til samferdselsministeren, Kamzy Gunaratnam, 11. oktober 2026. Svaret kom 19. oktober 2026.
- Fra
- May Helen Hetland Ervik (FrP)
- Til
- Samferdselsministeren · Kamzy Gunaratnam
- Datert
- 11. oktober 2026
- Besvart
- 19. oktober 2026
Spørsmål
Vil statsråden bekrefte at de 570 millionene fortsatt er forutsatt brukt til finansiering av E39 Osli–Figgjo, og dersom dette ikke er tilfelle, hvordan vil regjeringen sikre finansieringen av prosjektet uten at det fører til økt bompengebelastning eller ytterligere forsinkelser?
Begrunnelse
I utkastet til ny byvekstavtale for Nord-Jæren er det statlige bidraget på 570 millioner kroner til E39 Osli–Figgjo tatt ut av Bymiljøpakkens portefølje. Ifølge Samferdselsdepartementet skal store riksveiprosjekter heretter finansieres gjennom Nasjonal transportplan og de årlige statsbudsjettene.
Svar
Samferdselsministeren Kamzy Gunaratnam, 19. oktober 2026
For regjeringen er det en hovedprioritet at byene våre gir en enklere reisehverdag for folk, og en byutvikling for gode nabolag. Byvekstavtalene er nøkkelen til å styrke kollektivtilbudet, få renere luft og trygge skole- og sykkelveier. Gjennom avtalene bidrar staten med midler til å finansiere økt satsing på kollektivtransport, sykling og gange, som støttes opp av lokale virkemidler som restriktive tiltak mot biltrafikk og arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk og investeringer i infrastruktur. De bompengefinansierte bypakkene for byområdene er en del av byvekstavtalene, og er viktige både for å finansiere prosjekter og tiltak, og for å stanse veksten i personbiltrafikken i tråd med nullvekstmålet.
I juni startet reforhandlingene av byvekstavtalene for tre av de største byområdene i Norge. Nord-Jæren er ett av dem. På Nord-Jæren samordnes styringen av Bypakke Nord-Jæren og byvekstavtalen. De omtales samlet som Bymiljøpakken. Endringer i bypakken er ikke en del av de pågående reforhandlingene. Her ligger rammene fast fra tidligere behandlinger i Stortinget, senest i Prop. 92 S (2024–2025), jf. Innst. 357 S (2024–2025).
I porteføljen til Bypakke Nord-Jæren ligger det flere store statlige veiprosjekter fordi de er forutsatt delfinansiert med bompenger. Selv om bypakken og byvekstavtalen er samordnet, får ikke de store statlige veiprosjektene i bypakken statlig finansiering eller endelig beslutning om oppstart gjennom styringen av byvekstavtalen. Regjeringen foreslår hvilke prosjekter som eventuelt skal prioriteres for oppstart for Stortinget, og foreslår statlige midler til disse i statsbudsjettene, og Stortinget fatter vedtak. Stortinget må vedta kostnadsramme for det enkelte prosjekt. Det kan derfor ikke forhandles om statlig finansiering til slike prosjekter i de pågående reforhandlingene av avtalen.
I mandatet for reforhandlingene av byvekstavtalene er det for alle byområdene presisert at prioritering av store prosjekter på riksvei og jernbane blir besluttet gjennom rulleringen av Nasjonal transportplan og at statlige midler bevilges etter Stortingets behandling av de årlige statsbudsjettene. At statlige midler til E39 Osli-Figgjo ikke omtales i utkastet til avtaletekst for ny byvekstavtale for Nord-Jæren innebærer derfor ingen realitetsendring for prosjektet.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra May Helen Hetland Ervik →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.