Viser til statsrådens svar av 17.09.2026, Dokument nr. 15:3709 (2025-2026). Norge risikerer å bli et tredjeland, og norske bedrifter vil måtte forholde seg til mer byråkrati og økte kostnader om de …

Viser til statsrådens svar av 17.09.2026, Dokument nr. 15:3709 (2025-2026). Norge risikerer å bli et tredjeland, og norske bedrifter vil måtte forholde seg til mer byråkrati og økte kostnader om de skal kunne fortsette å eksportere til EU.
Hvordan vil regjeringen konkret sikre konkurransekraft og eksportinteresser for norske bedrifter, dersom relevant EØS-implementering skjer etter at kravene trer i kraft 30. desember i år?

Regjeringen har varslet fortgang i arbeidet med EØS-saker, noe som er viktig for store deler av norsk næringsliv og som Høyre har etterlyst lenge. Hvordan bedriftene skal forholde seg til regler som implementeres i Norge etter at kravene i EU er iverksatt skaper nye utfordringer, for eksempel når det gjelder skogforordningen og konsekvenser for treindustrien som nå risikerer å havne mellom to stoler.

Norske myndigheter er godt kjent med at næringslivsaktører opplever usikkerhet og konsekvenser i det innlemmelse av forordningen lar vente på seg. Jeg kan forsikre om at vi fra norsk side gjør alt vi kan for at denne prosessen skal gå så raskt som mulig. Jo raskere forordningen innlemmes, jo kortere blir perioden med ulemper for bedriftene.
Norske myndigheter utforsker muligheten for å avhjelpe konsekvensene for næringen. Kommisjonen har imidlertid så langt vært tydelige på at f.eks. tilganger til nødvendige digitale systemer forutsetter at forordningen innlemmes i EØS idet vi først da er EØS-rettslig forpliktet til å anvende regelverket. Frem til dette er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre av større grep for å avhjelpe situasjonen for næringen, og industrien må derfor som nevnt forberede seg på at vi blir tredjeland i en overgangsperiode.
Myndighetene vil imidlertid bistå med god og praktisk informasjon til virksomhetene. Min statssekretær har hatt flere møter om forordningen med Treindustrien og andre, og myndighetene vil fortsette dialogen med næringen om hvordan konsekvensene for norsk skog- og treindustri kan begrenses i overgangsperioden.