I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det ikke satt av midler til den fremforhandlede avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, om trening på bokinnhold i norske språkmodeller. …

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er det ikke satt av midler til den fremforhandlede avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, om trening på bokinnhold i norske språkmodeller.
Hvilke konsekvenser mener Statsråden dette kan gi for den fremforhandlede avtalen, norske rettighetshavere og kvaliteten på norske språkmodeller fremover?

Kort tid etter at regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem, ble jeg kontaktet av flere aktører som varslet om at den framforhandlede avtalen om trening på bokhinnhold i norske språkmodeller, mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor ikke var en del av statsbudsjettet. De varsler om at avtalen nå settes i fare på grunn av den manglende finansieringen.

Avtalen har vært jobbet med over tid, og har vært et veldig viktig i arbeidet med å bygge en egen norsk KI- infrastruktur med lovlig tilgang til norsk innhold, og sikre kompensasjon til rettighetshaverne av bokinnhold.

Stortinget skal denne høsten behandle sak om endringer i åndsverkloven. Tydelige rammer for opphavsrett og betaling til rettighetshaverene er unisone krav fra norske skapere og kunstnere som har kommet inn i høringssvarene til saken. Man har også kalt den manglende reguleringen av opphavsrett et av vår tids største ran på høylys dag.

Avtalen som er fremforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteke, gir nettopp Nasjonalbibliotetket adgang til å bruke et utvalg norske bøker og liknende publikasjoner i trening av språkmodeller. Den setter også klare grenser hvor hvilke verk som skal brukes, og bruken av de ferdig trente modellene. Rettighetshaverene får i denne avtalen også mulighet til å resereve seg, noe som for mange har vært et viktig vilkår.

Denne avtalen er derfor noe langt mer enn en budsjettpost og en avtale, den handler om å sikre norsk språk, samisk språk historie, norsk kultur- og kunnskapsproduksjon i møte med KI, og er en mulighet for å sikre at rettighetshavernes interesser ivaretas gjennom rammer som vil sikre vår viktige kultur- og kunnskapsproduksjon nå og i fremtiden.

Uten en finansiering av denne avtalen, mener SV at man risikerer å bli avhengig av utenlandske modeller, og verste fall billige modeller, utviklet på premisser som man har liten mulighet til å kontrollere.

Det er derfor svært viktig at vi før statsbudsjettet skal forhandles får en tydelig avklaring på hva statsråden mener om saken, og hvilke premisser som er lagt til grunn.

Først vil jeg løfte betydningen av den norske satsingen på språkmodeller, som legger til rette for kunstig intelligens tilpasset norske forhold. Jeg vil også understreke behovet for store mengder treningsdata av høy kvalitet for å gjøre språkmodellene så gode som mulig for norsk og samisk bruk. Jo mer treningsdata, dess bedre språkmodeller.
Mimir-prosjektet fra 2024 slo fast at språkmodeller som trenes på norskspråklig tekst får en bedre ytelse i norsk språk, kultur og samfunnsforhold. Derfor er opphavsrettslig beskyttet materiale, som aviser og bøker, særskilt verdifullt som treningsmateriale. Fra og med januar i år har Nasjonalbiblioteket hatt tilgang til å trene språkmodeller på aviser. Dette følger av vederlagsavtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor/Mediebedriftenes Landsforening, som ble finansiert over statsbudsjettet for 2026. I august i år lanserte Nasjonalbiblioteket de første språkmodellene som både er grunntrent og fintrent på aviser. Modellene inngår i Borealis-serien, som er Nasjonalbibliotekets åpne språkmodeller. Departementet følger utviklingen tett for å se hvordan modellene tas i bruk. Dette er et nybrottsarbeid, som er prioritert fra regjeringen. Så vidt meg bekjent, finnes det ingen andre land med tilsvarende språkmodellsatsing som inkluderer en vederlagsordning for rettighetshavere. Satsingen og vederlagsordningen har fått stor internasjonal oppmerksomhet.
Som representanten viser til har Nasjonalbiblioteket og Kopinor forhandlet fram en lignende avtale om bruk av bøker i trening av språkmodeller, men regjeringen har ikke funnet rom for dette i statsbudsjettet for 2027. Den framforhandlede avtalen er uten utløpsdato.
For de involverte rettighetshaverne betyr manglende finansiering at deres materiale ikke kan brukes i trening av Nasjonalbibliotekets språkmodeller, og følgelig får de heller ikke vederlag.
Som nevnt blir ytelsen av språkmodeller bedre dess mer kvalitetsdata de trenes på. Mimir-undersøkelsen slo fast at aviser utgjør det mest verdifulle treningsmateriale, og derfor har regjeringen prioritert dette først. Når det er sagt, vil de avistrente språkmodellene bli enda bedre og mer konkurransedyktige dersom de i tillegg trenes på bøker. I følge Mimir-undersøkelsen vil faglitteratur gjøre språkmodeller bedre på nesten alle områder, mens skjønnlitteratur hovedsakelig vil gi gevinst på lesbarhet og variasjon i tekst som modellene produserer.
For ytelsen av språkmodeller på samisk og nynorsk vil tilgang til bøker som treningsdata være særlig viktig, siden volumet på samisk og nynorsk treningsdata i utgangspunktet er mer begrenset.