Hvordan vil statsråden sikre at personer som oppdager at de er registrert som medlemmer i tros- og livssynssamfunn uten eget samtykke, kan få medlemskapet slettet uten å måtte kontakte det aktuelle …

Hvordan vil statsråden sikre at personer som oppdager at de er registrert som medlemmer i tros- og livssynssamfunn uten eget samtykke, kan få medlemskapet slettet uten å måtte kontakte det aktuelle trossamfunnet direkte, og dermed risikere negativ sosial kontroll, trusler eller andre represalier, og vil statsråden vurdere å etablere en ordning som gjør det mulig å få rettet slike medlemskap gjennom en uavhengig offentlig instans?

VG har gjennom flere artikler avdekket alvorlige svakheter ved kontrollen av medlemslister i norske tros- og livssynssamfunn. Blant annet har personer oppdaget at de er registrert som medlemmer i trossamfunn de selv hevder aldri å ha meldt seg inn i.

I 2025 lanserte regjeringen en digital løsning der innbyggere kan undersøke hvilke tros- og livssynssamfunn de er registrert som medlemmer i. Dette er positivt, men ordningen begrenser seg til å kun være en innsynsordning. Dersom man oppdager at man er registrert som medlem uten eget samtykke, må man selv kontakte det aktuelle trossamfunnet for å få rettet opplysningene.

For personer som lever under negativ sosial kontroll, kan dette være svært problematisk. Vi vet at det i enkelte religiøse miljøer kan være forbundet med betydelige sosiale konsekvenser å bryte med trossamfunnet. Det kan dreie seg om press fra familie og omgangskrets, sosial utstøtelse, trusler eller andre represalier. For personer i slike situasjoner kan det å måtte kontakte trossamfunnet direkte være en så stor belastning at de velger å forbli registrert som medlemmer mot sin vilje.

Religionsfriheten innebærer ikke bare retten til å tilhøre et trossamfunn, men også retten til å stå utenfor eller forlate det.

Som representanten Henriksen påpeker innebærer religionsfriheten en rett til å forlate tros- og livssynssamfunn. Derfor slår trossamfunnsloven fast at utmelding alltid skal kunne skje skriftlig. I forarbeidene til loven vises det til følgende om dette:
«Religionsfriheten forutsetter at utmelding skal kunne skje vilkårsløst og uten hindringer fra tros- eller livssynssamfunnets side. Derfor fastsetter loven at utmelding alltid skal kunne skje ved å sende en skriftlig henvendelse til samfunnet. Dette er ikke til hinder for at det også kan være andre måter å melde seg ut på, for eksempel via en nettportal eller ved personlig frammøte.»
Personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg ut av tros- og livssynssamfunn, mens de som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. Den som vil melde seg ut, trenger ikke begrunne utmeldingen, og den kan sendes skriftlig, f.eks. i brevs form, slik at personen om melder seg ut, verken trenger å ha direkte dialog med samfunnet eller gi fra seg noen kontaktopplysninger.
Medlemskap i tros- og livssynssamfunn er et privat og personlig forhold som staten skal være varsom med å blande seg inn i. Det er borgerne selv som etablerer og avslutter sine medlemskap, og det er tros- og livssynssamfunnene selv som fører register over sine medlemmer og over inn- og utmeldinger – ikke staten.
I et liberalt demokrati som vårt kan ikke staten melde noen inn i eller ut av et tros- eller livssynssamfunn, og staten har ikke et eget register der utmelding kan registreres eller medlemskap slettes. Utmeldinger må registreres av og hos tros- og livssynssamfunnene. Med andre ord er det ikke mulig å bli utmeldt fra et tros- eller livssynssamfunn uten at samfunnet får vite om det.
På bakgrunn av de siste ukenes medieomtaler om personer som har oppdaget medlemskap de ikke har vært klar over, som representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, har jeg allerede satt i gang flere tiltak. Jeg vil gjøre det helt klart at det er uakseptabelt å melde personer inn i tros- eller livssynssamfunn mot deres vilje. Jeg har satt i gang et arbeid for å vurdere innstramminger i regelverket og kontrollen. Samtidig skal det være enkelt å få rettet feil eller å melde seg ut av tros- eller livssynssamfunnet. Derfor fikk vi, som representanten viser til, i fjor etablert en digital løsning i Brønnøysundregistrene for å sjekke hvor man eventuelt er medlem og informasjon om videre framgangsmåte. Framover skal vi videreutvikle ordningen slik at personer kan få tilsendt informasjon digitalt om medlemskap.
Inn- og utmeldingsretten for personer som har fylt 15 år, ligger altså hos vedkommende selv. Dette er viktig blant annet for å sikre at det er den enkelte selv som beslutter medlemskap, ikke f.eks. ektefelle eller andre som kan ønske å påvirke en slik vurdering. I mitt departement er det imidlertid påbegynt et arbeid for å vurdere nærmere om utmelding bør kunne skje ved fullmakt i særlige tilfeller.
Etter trossamfunnsloven § 6 første ledd kan tilskudd nektes eller avkortes dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter. Personer som opplever trusler eller andre krenkelser i forbindelse med sin utmelding fra et tros- eller livssynssamfunn, kan melde fra til Statsforvalteren. Dreier det som straffbare handlinger, er politiet rette instans.