Prisveksten endte på 3,4 prosent i september, og økte drivstoffpriser bidrar til å trekke prisveksten opp. Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene av de høye drivstoffprisene for prisveksten …

Prisveksten endte på 3,4 prosent i september, og økte drivstoffpriser bidrar til å trekke prisveksten opp.
Hvordan vurderer finansministeren konsekvensene av de høye drivstoffprisene for prisveksten og norske husholdningers økonomi, og vil statsråden ta initiativ til tiltak som kan redusere drivstoffkostnadene?

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at konsumprisindeksen steg med 3,4 prosent fra september i fjor til september i år. Samtidig økte drivstoffprisene med hele 27,7 prosent fra august til september. Ifølge SSB er det aldri tidligere målt en like stor månedsendring for denne varegruppen i konsumprisindeksen. SSB viser også til at de midlertidige kuttene i drivstoffavgiftene opphørte 1. september, samtidig som bensin- og dieselprisene økte før avgifter. Den kraftige økningen i drivstoffprisene bidro til å trekke den samlede prisveksten opp. Mange norske familier har over tid opplevd at økonomien er blitt strammere. For dem som er avhengige av bilen for å komme seg på jobb, levere barn eller få hverdagen til å gå rundt, er drivstoff en nødvendig utgift som det kan være vanskelig å redusere. Høye drivstoffpriser rammer også næringslivet og særlig virksomheter der transport utgjør en betydelig del av kostnadene. Arbeiderpartiet snakker ofte om trygg økonomisk styring og om å sikre folk bedre råd. Når avgiftslettelser på drivstoff opphører og resultatet samtidig er en kraftig økning i prisene ved pumpene som bidrar til høyere inflasjon, er det etter mitt syn vanskelig å se dette som en politikk som er på lag med vanlige folk. For mennesker som allerede må snu på kronene, hjelper det lite å høre om trygg styring dersom resultatet i hverdagen er at det igjen blir dyrere å fylle tanken. Regjeringen bør derfor svare på om den mener dagens avgiftsnivå på drivstoff er riktig, eller om den vil bruke avgiftspolitikken til å redusere kostnadene for norske husholdninger og bedrifter.

Fra august 2026 til september 2026 økte konsumprisindeksen med 0,5 prosent, se tabell 1. Dette er lavere enn i januar, februar og juli.

Drivstoff og smøremidler utgjør om lag 1,4 prosent av konsumprisindeksen. Den direkte virkningen på konsumprisindeksen av økningen i drivstoffpriser fra august 2026 til september 2026 utgjør om lag 0,4 prosent. Om lag 2/3 av økningen i drivstoffpriser skyldes at den midlertidige avgiftsreduksjonen opphørte 1. september mens om lag 1/3 av økningen skyldes økte markedspriser før avgifter.

Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene. Den vil blant annet fange opp virkningen økte drivstoffpriser har på prisene på andre varer og tjenester. Fra august 2026 til september 2026 økte KPI-JAE med 0,2 prosent, se tabell 1. Dette er lavere enn i januar, februar, april, mai og juli.

Tabell 1 Konsumprisindeks. Endring i prosent
Månedsendring 12-måneders endring
Diesel Bensin KPI KPI-JAE Diesel Bensin KPI KPI-JAE
jan.26 -1,4 -0,5 0,6 0,3 -2,9 -3,2 3,6 3,4
feb.26 -1,7 -3,2 0,6 0,7 -5,2 -7,2 2,7 3,0
mar.26 23,6 18,7 0,2 0,1 19,4 14,3 3,6 3,0
apr.26 -4,7 -18,0 0,4 0,7 22,9 -3,1 3,4 3,2
mai.26 -14,5 -0,8 0,2 0,4 4,1 -4,8 3,1 3,4
jun.26 -5,8 -3,8 -0,2 -0,1 0,1 -6,2 2,7 2,7
jul.26 7,2 6,4 1,0 0,8 -2,9 -8,6 3,0 2,7
aug.26 6,3 -1,1 -0,3 -0,5 6,3 -7,2 3,3 3,0
sep.26 28,6 35,5 0,5 0,2 34,9 24,6 3,4 3,0
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen foreslår økt CO2-avgift og redusert veibruksavgift, slik at de samlede avgiftene på drivstoff til bruk i veitrafikken holdes reelt uendret. Statsbudsjettet ligger nå til behandling i Stortinget.
Norsk økonomi vokser, arbeidsledigheten er lav, og husholdningene har fått bedre kjøpekraft. Det er et godt utgangspunkt i en verden som er mer urolig enn på lenge.

Det forventes at 2027 blir det fjerde året på rad hvor folk får økt kjøpekraft. Orden i økonomien, lav arbeidsledighet og ansvarlige budsjetter bidrar til dette.