Kan finansministeren utdype litt mer om hvorfor man ikke kan redusere matprisene i Norge fordi det kommer de rikeste til gode, mener virkelig finansministeren at dersom en storfamilie med høyt matbudsjett og svak økonomi får lavere kostnad på en viktig vare som mat, så vil de rikeste spise mer mat?

Kan finansministeren utdype litt mer om hvorfor man ikke kan redusere matprisene i Norge fordi det kommer de rikeste til gode, mener virkelig finansministeren at dersom en storfamilie med høyt matbudsjett og svak økonomi får lavere kostnad på en viktig vare som mat, så vil de rikeste spise mer mat?

Det er mange som undret seg over finansministerens argumentasjon i Stortinget når han argumenterte mot å senke MVA på mat. Finansministeren peker ofte på at målrettede skattekutt på lave inntekter eller økt barnetrygd er bedre tiltak for storfamilier. Det er vel lite som treffer bedre for de med minst enn et umiddelbart priskutt i kassen på matbutikken. Ved å nekte priskutt fordi det «hjelper de rike», velger man å ikke hjelpe de som opplever reell dyrtid og matfattigdom i frykt for at de rike også sparer penger. Når det beviselig er så mange som trenger hjelp til å mette sultne mager er det underlig at Norges finansminister er så distansert fra virkeligheten. Det er vanskelig å tro at en rik person fyller opp magesekken ekstra mye dersom man metter en mage preget av sult. Det er også veldig mange norske husholdninger som ikke har anledning til å gjøre viktige innkjøp i våre naboland.

Jeg legger til grunn at spørsmålet omhandler redusert merverdiavgift på næringsmidler.
I Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 punkt 27.2.3 redegjorde Finans-departementet for fordelingsvirkningene av redusert merverdiavgift på næringsmidler. Figur 27.6 viste at andelen av forbruksbudsjettet som brukes på mat- og alkoholfrie drikkevarer, i gjennomsnitt er høyere blant lavinntektsgrupper enn høyinntektsgrupper. Samtidig er forbruket i kroner større blant de med høye inntekter. Figuren er gjengitt med oppdatert tallgrunnlag under.

Figur 1 Anslått gjennomsnittlig besparelse per person av å redusere merverdiavgiftssatsen på næringsmidler fra 15 til 14 pst. Befolkningen delt inn i 10 like store grupper (desiler) etter husholdningsjustert bruttoinntekt. 1 Kroner og prosent

1 Husholdningenes bruttoinntekter er justert med EU-skalaen og er normaliserte. Kronebeløp er avrundet til nærmeste 10 kroner. I figuren er det forutsatt at redusert merverdiavgift veltes fullt over i lavere priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrås modell Lotte-Konsum og Finansdepartementet

Siden en større andel av støtten ved redusert merverdiavgift vil gå til høyinntektsgrupper enn til lavinntektsgrupper, ble ikke redusert merverdiavgift på næringsmidler vurdert som en effektiv måte å øke omfordelingen i samfunnet på. Fordelingsvirkningene av redusert avgiftssats på næringsmidler kan sammenlignes med andre tiltak ved å beregne endringer i Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten varierer mellom 0 og 1 og måler hvor jevnt en ressurs er fordelt i en populasjon. Høye verdier indikerer en ujevn fordeling, mens lave verdier indikerer en jevn fordeling.

Tabell 27.3 i Prop 1. LS (2025–2026) viste virkningene på Gini av å redusere avgiftssatsen på næringsmidler med ett prosentpoeng. Tabellen er gjengitt under. I tabellen er tiltaket sammenlignet med en kombinasjon av økt personfradrag og økt barnetrygd, med samlet lik provenyvirkning som redusert merverdiavgift på næringsmidler. Gini-koeffisientene ble beregnet for befolkningens husholdningsjusterte disponible inntekter. Å redusere merverdiavgiftssatsen på næringsmidler med ett prosentpoeng ble anslått å redusere Gini med 0,05 pst. Til sammenligning ble kombinasjonen av økt personfradrag og økt barnetrygd anslått å redusere Gini med 0,09 pst.

Tabell 1 Anslått provenyvirkning og endring i Gini-koeffisient av ulike tiltak. Sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Redusert Gini betyr lavere ulikhet.
Tiltak Provenyvirkning. Mill. kroner. Endring i Gini. Pst.1
Redusere merverdiavgiften på næringsmidler til 14 pst. -2 000 -0,05
Øke barnetrygden med 770 kroner2 + øke personfradraget med 1 150 kroner -2 000 -0,09
1 Gini-koeffisienten med redusert avgift er beregnet ved å øke husholdningenes disponible inntekter tilsvarende prisnedgangen på næringsmidler som følge av redusert merverdiavgift, forutsatt full overvelting..
2 Medregnet om lag lik prosentvis økning av utvidet barnetrygd for enslige forsørgere (990 kroner). Småbarnstillegget og finnmark- og svalbardtillegget er holdt utenfor beregningen
Kilder: Statistisk sentralbyrås skattemodeller Lotte-Konsum, Lotte-Skatt og Finansdepartementet

Beregningen illustrerer at redusert merverdiavgift på næringsmidler er et mindre effektivt virkemiddel for å øke graden av omfordeling enn tiltak som i større grad utgjør den samme kroneverdien for mottakere, uavhengig av inntektsnivå.

Merverdiavgiften er en betydelig inntektskilde for staten. I 2026 anslås inntektene fra avgiften til om lag 420 mrd. kroner. Det finansierer om lag en femtedel av statsbudsjettet. Merverdiavgiften er en effektiv skatt. Det samfunnsøkonomiske tapet ved å hente inn merverdiavgift er lavt sammenlignet med mange andre skatter og avgifter. I tillegg er innenlandsk forbruk et relativt immobilt skattegrunnlag og dermed godt egnet for skattlegging. Det taler for at man utnytter skattegrunnlaget i merverdiavgiften bedre og ikke reduserer satser for enkelte vare- eller tjenestegrupper.

Dårlig utnyttelse av merverdiavgiftsgrunnlaget innebærer at man må legge mer vekt på andre skatter som er mer skadelig for økonomisk vekst, noe som på sikt vil kunne svekke husholdningenes kjøpekraft. Flere utvalg har pekt på at skatte- og avgiftssystemet kan forbedres ved å gjøre merverdiavgiften mer enhetlig. Merverdiavgiftsutvalget anbefalte i NOU 2019: 11 å gradvis innføre alminnelig sats på alle varer og tjenester som i dag er del av merverdiavgiften, det vil si fjerne reduserte satser og nullsatser. Skatteutvalget landet i NOU 2022: 20 på samme anbefaling for satsstrukturen.

En reduksjon i merverdiavgiften på næringsmidler er et kostbart og lite målrettet tiltak for å støtte husholdninger som strever økonomisk som følge av høye matpriser. I tillegg til at tiltaket er lite effektivt for å øke graden av omfordeling, er det også usikkert hvor mye av reduksjonen i merverdiavgift som kommer forbrukeren til gode. Det avhenger av graden av overvelting i prisene til forbrukerne.



For en gjennomgang av overvelting ved avgiftsendringer, viser jeg til Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026, boks 27.1