Det har snart gått et halvt år siden EU vedtok sitt antikorrupsjonsdirektiv. Direktivet er ment å harmonisere, samt skjerpe antikorrupsjonsregelverket i EU. Direktivet vil utgjøre en …

Det har snart gått et halvt år siden EU vedtok sitt antikorrupsjonsdirektiv. Direktivet er ment å harmonisere, samt skjerpe antikorrupsjonsregelverket i EU. Direktivet vil utgjøre en *minimumsstandard*, og sett i lys av nasjonale korrupsjonssaker de siste årene, vet vi at heller ikke Norge er immune mot korrupsjon.
Hvordan har regjeringen tenkt å forholde seg til EUs antikorrupsjonsdirektiv, og vil statsråden ta en revidering av norsk lovverk opp mot direktivet eller implementere hele direktivet?

Allerede i 2022 bebudet Ursula von der Leyen sin State of the Union-tale i 2022 at EU ville skjerpe antikorrupsjonsregelverket. I april i år ble det nye antikorrupsjonsdirektivet vedtatt. Innen juni 2028 må medlemslandene ha implementert det nye regelverket. Direktivet utgjør en minimumsstandard på sentrale områder, herunder *hva* som utgjør korrupsjon, hvilke straffer som skal utmåles og hvilke forbyggende tiltak som må iverksettes.
I direktivets fortale uttales det at korrupsjon er et betydelig problem på unionsnivå og at det truer både stabilitet og sikkerhet, blant annet ved å legge til rette for organisert og annen alvorlig kriminalitet. Videre svarer direktivet på at korrupsjon undergraver demokratiske institusjoner og de universelle verdiene som unionen bygger på, særlig rettsstaten, demokratiet, likestilling og vernet om grunnleggende rettigheter. Det setter utvikling, velstand samt økonomienes bærekraft og inkluderende karakter i fare. Bekjempelse av korrupsjon er derfor avgjørende for å styrke både demokratiene og rettstaten.
De samme hensynene gjør seg gjeldende for Norge, både når det gjelder interne forhold og når det gjelder handel og samhandling på tvers i Europa. Det er ikke *hvordan* en eventuell implementering skal gjennomføres som er det mest sentrale, men at en styrking av eksisterende regelverk faktisk skjer. Blant annet ved å gjennomføre en nasjonal antikorrupsjonsstrategi. I lys av dette arbeidet pågår i EU, samt den senere tids korrupsjonssaker også i Norge, er det vanskelig å se for seg et bedre tidspunkt å styrke innsatsen mot korrupsjon på, enn akkurat nå. Det er også liten grunn for Norge å ha et sørnorsk regelverk her når EU gjennomfører et standardisert og moderne regelverk, som selvfølgelig kan bli bedre men som er et steg i riktig retning.

EUs nye antikorrupsjonsdirektiv trådte i kraft 31. mai 2026 og erstatter tidligere regelverk om korrupsjon i offentlig og privat sektor. Det nye direktivet har som formål å harmonisere medlemslandenes regelverk for å sikre at korrupsjon blir definert og behandlet så likt som mulig i medlemslandene, i tillegg til å bidra til bedre korrupsjonsforebygging og -bekjempelse. Direktivet stiller blant annet krav til etablering av særorgan for korrupsjonsforebygging, utarbeidelse av risikovurderinger og antikorrupsjonsstrategier, harmonisering av minstestraff for korrupsjon, og etablering av regler som styrker etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon.

De fleste av bestemmelsene skal gjennomføres innen 1. juni 2028. Bestemmelsene knyttet til utarbeidelsen av risikovurderinger og nasjonale strategier mot korrupsjon skal gjennomføres innen 1. juni 2029.
EUs nye antikorrupsjonsdirektiv er hverken EØS-relevant eller Schengen-relevant, og Norge er således ikke forpliktet til å gjennomføre dette direktivet. Gitt viktigheten av internasjonalt samarbeid på dette området, mener jeg imidlertid at det er naturlig å vurdere hvorvidt EUs nye antikorrupsjonsdirektiv inneholder nye bestemmelser som Norge vil være tjent med å følge eller legge seg nært opptil. Jeg tar følgelig sikte på at det gjennomføres en slik vurdering.