Vil regjeringen ta initiativ til å gi norske innspill før den kommende behandlingen i EU av førerstøttesystemet Tesla FSD (Supervised), og vil regjeringen vurdere nasjonal anerkjennelse av systemet dersom det blir godkjent i EU, slik blant annet Danmark har gjort?

Vil regjeringen ta initiativ til å gi norske innspill før den kommende behandlingen i EU av førerstøttesystemet Tesla FSD (Supervised), og vil regjeringen vurdere nasjonal anerkjennelse av systemet dersom det blir godkjent i EU, slik blant annet Danmark har gjort?

Tesla FSD (Supervised) er et avansert førerstøttesystem der føreren til enhver tid har ansvaret for kjøringen. Tilhengere av systemet viser til at det kan bidra til økt trafikksikkerhet gjennom reduksjon av ulykker knyttet til menneskelige feil.

Jeg er gjort kjent med at Statens vegvesen i svar på henvendelse har opplyst at Norge ikke ga innspill til EUs tekniske komité før møtet 6. oktober 2026, hvor behandling av saken ble utsatt til desember. Samtidig har flere europeiske land, herunder Danmark, anerkjent godkjenningen nasjonalt.

På bakgrunn av de alvorlige ulykkestallene på norske veier er det interesse for om regjeringen vil bidra aktivt i den videre prosessen, og om man vil vurdere ordninger som kan ta i bruk ny teknologi som kan bidra til økt trafikksikkerhet.

Jeg er positiv til ny kjøretøyteknologi da det kan løse mange av fremtidens mobilitetsbehov og bedre trafikksikkerheten. Samtidig er det viktig at teknologien som skal tas i bruk på norske veier ivaretar trafikksikkerheten. Det pågår en stadig utvikling av avanserte førerstøttesystemer som skal støtte sjåføren og gi bedre trafikksikkerhet, og noen slike systemer har allerede blitt obligatoriske ved typegodkjenning av nye kjøretøy.
Ved bruk av avanserte førerstøttesystemer er sjåføren fortsatt fullt og helt ansvarlig for kjøringen etter vegtrafikkloven. Noen kjøretøyprodusenter har utviklet avanserte førerstøttesystemer hvor føreren ikke trenger å ha hendene på rattet i lengre perioder. Systemet kan derfor gi en opplevelse av å være selvkjørende selv om føreren fortsatt er fullt og helt ansvarlig for kjøringen. Det innebærer økt risiko særlig i situasjoner der systemet forventer at føreren umiddelbart skal ta kontrollen. Slike systemer tilfredsstiller ikke kravene i gjeldende internasjonalt regelverk. Et eksempel på et slikt system er Teslas system som nylig endret navn fra «Full Self Driving - (Supervised) til «Tesla Assisted Driving».
Systemet har blitt godkjent for bruk i Nederland hvor det har blitt gitt unntak fra noen krav i det internasjonale regelverket. Nederlandske myndigheter har søkt om å få systemet EU-typegodkjent basert på en unntaksprosess i EU -regelverket. Hvis EU godkjenner systemet, vil vi i Norge forholde oss til dette i henhold til våre forpliktelser etter EØS-avtalen.
Noen EU-land i tillegg til Nederland har allerede akseptert unntakene fra kravene i det internasjonale regelverket på nasjonalt nivå, mens andre land har stilt spørsmål ved om trafikksikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt.
Unntakene er relatert til kravet som begrenser muligheten til å kjøre uten å ha hendene på rattet utenfor motorveier og kravene om å overholde fartsgrenser. Sistnevnte er krav som Norge spesielt har jobbet for å få inn i regelverket.
Statens vegvesen ga på vegne av Norge innspill til forrige møte i kjøretøykomiteen som ble avholdt den 30. juni, for å høre andre lands syn på unntakene relatert til kravene om overholdelse av fartsgrenser, mangelfull og villedende førerinformasjon og unormalt sprik mellom informasjon i markedsføring og brukermanual.
Det har etter dette møtet blitt påvist at systemet faktisk kan bryte fartsgrenser. Det er foreløpig uvisst hvordan de andre medlemsstater vil forholde seg til dette i den videre EU-prosessen. Videre har Tesla frigitt noe av dokumentasjonen fra godkjenningen, markedsføringen av sikkerhetspotensialet er noe moderert og systemets tidligere misvisende navn Full-Self-Driving (Supervised) er endret. På Teslas norske sider benevnes nå systemet som «Tesla Assistert Kjøring».
Statens vegvesen opplyser at førerstøttesystemet ser ut til å håndtere normale trafikksituasjoner på en god måte. Det er likevel usikkert hvor godt den nye teknologien kan sikre at fører er oppmerksom og klar til å ta over kontrollen umiddelbart, når systemet feiler eller ikke klarer å håndtere uforutsette situasjoner.
I denne saken mener jeg at trafikksikkerheten ivaretas best ved at Norge avventer EUs beslutning. Dersom EU godkjenner systemet, vil vi i Norge forholde oss til dette i henhold til våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Det vil også være viktig at sjåførene som skal bruke systemet gis tydelig veiledning slik at de forstår hvordan systemet fungerer, dets begrensninger og er bevisste på at sjåføren alltid har ansvaret for kjøringen.
Det er samtidig viktig at Statens vegvesen fortsetter sitt arbeid for å ivareta trafikksikkerheten i arbeidet med utvikling av internasjonalt regelverk både for avanserte førerstøttesystemer og automatisert kjøring.