Vil regjeringen foreslå fritak for engangsavgift på kjøretøy som eies av humanitære, frivillige organisasjoner og brukes i rednings- og beredskapstjeneste, og hvis ikke, hvordan mener regjeringen at dagens avgiftsregime bidrar til å styrke den frivillige redningsberedskapen?

Vil regjeringen foreslå fritak for engangsavgift på kjøretøy som eies av humanitære, frivillige organisasjoner og brukes i rednings- og beredskapstjeneste, og hvis ikke, hvordan mener regjeringen at dagens avgiftsregime bidrar til å styrke den frivillige redningsberedskapen?

Frivillige beredskapsorganisasjoner er en bærebjelke i norsk redningstjeneste og bidrar hvert år i et stort antall søk- og redningsaksjoner over hele landet. Organisasjonene utfører samfunnskritiske oppgaver som ellers ville medført betydelige kostnader for det offentlige.
Samtidig gjør dagens avgiftsregler det svært kostbart å fornye og opprettholde nødvendig kjøretøymateriell. Kristiansand Røde Kors Hjelpekorps arbeider eksempelvis med anskaffelse av en ny mannskapsbil til redningstjenesten. Selve kjøretøyet har en verdi på om lag 640 000 kroner, mens engangsavgiften er beregnet til om lag 690 000 kroner. Resultatet er at prisen mer enn dobles.
Kjøretøyene det gjelder er ikke ordinære personbiler, men arbeidsredskaper som benyttes til transport av redningsmannskaper, utstyr og spesialmateriell, samt til støtte for politiet og øvrige nødetater. Mange oppdrag stiller krav til lastekapasitet, trekkraft, rekkevidde og fremkommelighet som gjør at det ikke alltid finnes reelle utslippsfrie alternativer.
Konsekvensen av dagens regelverk er at frivillige organisasjoner i større grad må beholde eldre kjøretøy med høyere vedlikeholdskostnader og lavere driftssikkerhet. Dette svekker beredskapen og binder ressurser som ellers kunne vært brukt på opplæring, utstyr og redningsinnsats.
Totalberedskapskommisjonen har pekt på behovet for å styrke de frivillige beredskapsorganisasjonenes rammevilkår og anbefalt avgiftsfritak for kjøretøy og materiell som benyttes i beredskapsformål. Et avgiftsfritak for kjøretøy registrert på humanitære redningsorganisasjoner ville være enkelt å avgrense og kontrollere, samtidig som de samlede provenytapene for staten antas å være begrensede.
Dette reiser spørsmålet om dagens avgiftsbehandling er forenlig med ambisjonene om styrket totalberedskap og bedre vilkår for de frivillige organisasjonene som utfører en avgjørende samfunnsinnsats.

Spørsmålet gjelder i hovedsak samme problemstilling som spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 576 (2025–2026) fra stortingsrepresentant Jorunn Gleditsch Lossius, som jeg besvarte 3. desember 2025. Svaret nedenfor bygger på dette svaret.

Engangsavgiften skal, i tillegg til å skaffe staten inntekter, stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. Miljøinnretningen av avgiften viser seg blant annet gjennom CO2-komponenten i avgiften, som favoriserer biler med lave utslipp, og ved at elbiler ilegges lav avgift.

Enkelte typer kjøretøy er fritatt for engangsavgift under henvisning til kjøretøyenes særegne karakter og spesielle bruksområde. Dette gjelder blant annet brannbiler, ambulanser, og snøskutere som benyttes i ambulansetjeneste av frivillige organisasjoner.

Et fritak i engangsavgiften for de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonenes kjøretøy vil undergrave avgiftens målsetning om å stimulere til kjøp av kjøretøy med lave utslipp. Et fritak vil også kunne gi opphav til uheldige tilpasninger. For eksempel ved at fritatte kjøretøy videreselges med fortjeneste, eller benyttes til private formål. Et fritak vil også kunne føre til press for etablering av tilsvarende ordninger fra andre aktører og interesser. Et effektivt og robust avgiftssystem bør generelt ha færrest mulig unntak og særordninger. Som det klare utgangspunkt bør kompensasjon for uønskede og urimelige utslag av engangsavgiften skje over budsjettets utgiftsside. Eventuelle endringer i skatte- og avgiftssystemene bør for øvrig vurderes i forbindelse med de årlige budsjettene, der virkninger for statens inntekter og utgifter kan ses i sammenheng.

Den frivillige redningstjenesten utgjør en viktig del av beredskapen i Norge. Det offentlige støtter denne virksomheten økonomisk gjennom flere ordninger.

Under Justis- og beredskapsdepartementet er det etablert en egen tilskuddsordning for frivillige organisasjoner i redningstjenesten. For 2026 er det satt av 102 mill. kroner til ordningen. Formålet med ordningen er å fremme kvaliteten i den norske redningstjenesten, og sette frivillige organisasjoner i stand til å delta i redningsaksjoner når mennesker har behov for umiddelbar hjelp fra fare for død eller skade som følge av akutte hendelser. Det gis tilskudd til tiltak som bidrar til å oppfylle dette formålet, eksempelvis kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av organisasjonene mv. Henvisningen til utstyr må forstås som en henvisning til alle kostander ved anskaffelsene, herunder engangsavgift og andre avgifter som måtte påløpe. Tilskuddet dekker også bruk av Nødnett i de frivillige organisasjonene.

Frivillige organisasjoner i redningstjenesten, herunder hjelpekorpsene til Røde Kors, er også omfattet av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Ordningen gir kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av blant annet beredskapsbiler og annet utstyr.

Totalberedskapskommisjonen ble oppnevnt for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig, jf. NOU 2023:17. Under vurderingen av frivillighetens rolle i beredskapsarbeidet har kommisjonen anbefalt å styrke de frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonene gjennom flere tiltak. Blant annet ved å øke tilskuddene, og ved å frita kjøretøy og annet materiell som brukes av frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner fra engangsavgift og andre avgifter.

Utredningen ble fulgt opp gjennom totalberedskapsmeldingen, jf. Meld. St. 9 (2024–2025). Her vises det til at de frivillige organisasjonene i redningstjenesten har en sentral rolle i grunnberedskapen i Norge, og at regjeringen vil legge til rette for å øke tilskuddet til de frivillige i redningstjenesten med inntil 100 mill. kroner gjennom en opptrapping over åtte år. Hvordan tilskuddet bør innrettes for å være mest mulig treffsikkert, vil vurderes i samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Regjeringen har fulgt opp anbefalingen om å øke tilskuddet til de frivillige i redningstjenesten i de årlige budsjettene. For 2026 er det som nevnt bevilget 102 mill. kroner til ordningen, en økning på 15,6 mill. kroner fra 2025. I statsbudsjettet for 2027 foreslår Regjeringen å øke tilskuddet med ytterligere 10 mill. kroner.