Vil barne- og familieministeren sørge for at Stortinget får fullt innsyn i A-krim rapporten før Stortinget torsdag 15. Oktober skal behandle en redegjørelse fra statsråden om "status, gjennomførte tiltak og videre oppfølging av det som er avdekket om kriminelle aktører i barnevernet".

Vil barne- og familieministeren sørge for at Stortinget får fullt innsyn i A-krim rapporten før Stortinget torsdag 15. Oktober skal behandle en redegjørelse fra statsråden om "status, gjennomførte tiltak og videre oppfølging av det som er avdekket om kriminelle aktører i barnevernet".

Barne- og familieminister Lene Vågslid har bedt om å få redegjøre for Stortinget førstkommende torsdag 15. Oktober knyttet til en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg, Sør Øst "OP Velferd - Risiko i private barnevernstjenester SØPD".

I Stortinget mandag 5. oktober uttalte statsråden "Eg ser fram til å kome til Stortinget 15. oktober for å gjere greie for, på ein betre måte, både kva a-krimrapporten seier, kva han ikkje seier, og korleis me tenkjer å fylgje han opp."

For at Stortinget skal kunne ta stilling til hvordan regjeringen følger opp innholdet i rapporten må det gis anledning for stortingsrepresentanter til å få innsyn i rapporten i sin helhet. Det anses ikke å være tilstrekkelig å lese det publiserte sammendraget på 9 sider. Stortinget har egne regler for å håndtere stortingsrepresentanters tilgang til taushetsbelagte dokumenter og det bes om at det tilrettelegges for dette innen torsdag 15. oktober.

Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg, som beskriver at kriminelle aktører har sentrale roller i virksomheter som leverer barnevernstjenester til kommuner og stat, viser funn som er både alvorlige og uakseptable.

Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag om hvordan de kriminelle opererer, og den bekrefter også sårbarheter som er omtalt i tidligere vurderinger fra politiet, senest i Økokrims trusselvurdering 2026: Nemlig at velferdssamfunnet vårt er sårbart for utnyttelse til profittmotivert kriminalitet. Det er svært viktig at denne kunnskapen kommuniseres offentlig, og deles med andre relevante myndigheter. En offentlig versjon av rapporten ble derfor lagt frem 26. august 2026.

Med bakgrunn i funnene i rapporten, er det viktigste vi kan gjøre å iverksette egnede tiltak. En bearbeidet rapport med nødvendige opplysninger er derfor formidlet til relevante etater som har iverksatt tiltak.

Den omtalte rapporten, i sin opprinnelige form, er en etterretningsrapport som inneholder inneholder sensitive opplysninger om personlige forhold rundt identifiserte enkeltpersoner. Dette er bakgrunnen for at rapporten er unntatt offentlighet og under taushetsplikt, jf. politiregisterloven § 23 (2), jf. offentlighetslova § 13. Det er også grunn til å bemerke at det for øvrig ikke er avklart hvorvidt informasjonen fra rapporten vil medføre etterforsking og tiltaler. Etter mitt skjønn er det politiet og andre berørte myndighetene som kan nyttiggjøre seg av etterretningsrapporten, til bruk i kontroll- og etterforskningsøyemed. I utviklingen av andre tiltak, er det likevel viktig å dele informasjon om sårbarheter, trusler og fenomener, hvilket er ivaretatt på en god måte i den offentlige versjonen av rapporten. Jeg legger derfor ikke opp til at å gi Stortinget fullt innsyn i denne rapporten.