Mener statsråden det er i samsvar med kommunens sørge-for-ansvar og kravet om faglig forsvarlige og individuelt tilpassede rehabiliteringstjenester at en person med alvorlig hjerneskade og …

Mener statsråden det er i samsvar med kommunens sørge-for-ansvar og kravet om faglig forsvarlige og individuelt tilpassede rehabiliteringstjenester at en person med alvorlig hjerneskade og dokumentert rehabiliteringsframgang kan få tilbud om kun én time fysioterapi ukentlig i tre måneder, etterfulgt av tre måneders «karantene», og hva vil statsråden gjøre for å sikre kontinuitet i rehabiliteringen etter utskrivning fra spesialisert rehabiliteringsinstitusjon?

Velger på klippe inn anonymisert hovedinnhold fra brevet undertegnede har mottatt.
En ektefelle henvender seg til undertegnede med følgende problemstilling: Min mann ble kritisk skadd i ulykke for tre år siden, fikk alvorlig hjerneskade og omfattende fysiske skader. Han har betydelige utfordringer med høyre side av kroppen og har mistet mye av språket sitt. Til tross for alt han har vært gjennom, er han en utrolig motivert. Han gir aldri opp, finner løsninger og jobber målrettet for å bli bedre. Han har en vilje og stå-på-evne som imponerer meg hver eneste dag.
I dag, oktober 2026, er han på rehabiliteringssenter hvor han får intensiv rehabilitering. Han trener fysisk to ganger om dagen, omtrent ti økter i uken, og får daglig oppfølging av logoped. Han har hatt en betydelig framgang, blant annet med å gå ved hjelp av hjelpemidler. Fysioterapeuten hans kan dokumentere den store utviklingen han har hatt.
Vi er også veldig heldige som har en flott logoped og en flott ergoterapeut rundt oss. De hjelper oss så godt de kan. Vi har i tillegg assistenter som hjelper med å gå tur sammen med mannen min hver dag, og som følger ham til logoped og fysioterapi. Denne hjelpen betyr utrolig mye, ikke minst fordi jeg selv har en alvorlig sykdom og også må ta vare på min egen helse. Vi mangler altså ikke mennesker rundt oss som ønsker å hjelpe. Det vi er bekymret for, er om mannen min får nok faglig og målrettet rehabilitering til å bygge videre på den framgangen han har oppnådd.
I januar 2026 ble jeg kontaktet per telefon av kommunen. Jeg fikk da opplyst at mannen min kunne få fysioterapi én time i uken i tre måneder, totalt 12 timer, og deretter måtte være uten fysioterapi i tre måneder – det som ble omtalt som en «karantene». Dette er svært vanskelig for meg å forstå når mannen min i dag trener omtrent ti ganger i uken på rehabiliteringssenteret og har hatt så stor framgang. Jeg ønsker å få vite om dette er en generell ordning for personer med alvorlig hjerneskade, eller om det er en individuell vurdering av akkurat hans skade og rehabiliteringsbehov. Jeg er redd for at en så stor reduksjon i treningen kan føre til at han mister muligheten til å utvikle seg videre.
Ergoterapitjenesten i kommunen og NAV har vært enestående.

Innledningsvis vil jeg påpeke at jeg ikke kjenner denne konkrete saken utover det som fremkommer av representantens spørsmål, men vil på generelt grunnlag bemerke at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder medisinsk rehabilitering. Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester» menes et forsvarlig og verdig tjenestetilbud. I utgangspunktet er det det enkelte helsepersonell som etter en helsefaglig vurdering må avgjøre hva som til enhver tid er et forsvarlig fysioterapeutisk tilbud til den enkelte. Kommunen har på sin side et ansvar for å dimensjonere sitt fysioterapitilbud ut fra kommunens behov for disse tjenestene.

Det følger av helsetilsynsloven at statsforvalteren skal føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester. Statsforvalteren skal føre tilsyn med om tjenestene er i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter. Dersom en er av den oppfatning at kommunen ikke tilbyr tilstrekkelig eller forsvarlige tjenester kan dette klages inn for statsforvalter som tilsynsmyndighet.