Telemark er et av Norges viktigste industrifylker. Nå opplever flere industribedrifter at endringer i nettariffene gir kraftige kostnadsøkninger som rammer bedrifter i NO2 særlig hardt. Mener …

Telemark er et av Norges viktigste industrifylker. Nå opplever flere industribedrifter at endringer i nettariffene gir kraftige kostnadsøkninger som rammer bedrifter i NO2 særlig hardt.
Mener statsråden at dette er en ønsket utvikling, og hvilke konkrete grep vil han ta for å hindre at arbeidsplasser og investeringer flyttes ut som følge av stadig høyere nettkostnader?

Telemark har en stor del av landets prosessindustri og er avhengig av stabile og konkurransedyktige kraftvilkår. Samtidig peker både næringslivet og regionale aktører på at økte nettkostnader og nettariffer svekker lønnsomheten for eksisterende industri og gjør nye investeringer mindre attraktive. Flere aktører har uttrykt bekymring for at utviklingen kan føre til reduserte investeringer og tap av arbeidsplasser i en region som er av stor betydning for norsk eksport, verdiskaping og grønn omstilling. Industrien i Telemark er allerede presset av høye kraftpriser i NO2, og ytterligere kostnadsøkninger gjennom nettariffen oppleves som særlig problematiske. Dette aktualiserer spørsmålet om regjeringen vil ta initiativ til endringer som gir en mer rimelig og forutsigbar belastning for industrien.

Historisk har prisforskjellene mellom de norske budområdene vært relativt små. Etter at energipriskrisen inntraff i 2021 har prisforskjellene i perioder vært betydelig større, spesielt mellom nord og sør, men også innad i sørlige Norge. Sørvest-Norge (NO2) har i flere perioder hatt høyere kraftpriser enn de øvrige budområdene i sør. Det gjenspeiler blant annet forskjeller i ressurssituasjonen, påvirkningen fra kraftmarkedene i landene rundt oss gjennom kraftutveksling, samt begrensninger i overføringsnettet.
Regjeringen har innført strømstønad og Norgespris for å gi husholdningene trygghet og forutsigbarhet for strømregningene, uavhengig av hvilket budområde de bor i. Husholdninger som ikke velger Norgespris, omfattes av strømstønadsordningen. For næringslivet har regjeringen lagt til rette for fastprisavtaler gjennom kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft og landbasert vindkraft. Dette gir bedrifter mulighet til å sikre seg mot volatile kraftpriser.
Flaskehalsinntektene kommer norske nettkunder til gode gjennom lavere nettleie over tid. Regjeringen har i tillegg etablert en midlertidig ordning for bruk av flaskehalsinntekter. Ordningen gir en raskere og mer målrettet tilbakeføring til områder med høye kraftpriser. Siden 2022 er det gjennom ordningen utbetalt om lag 10,6 milliarder kroner til regionale og lokale nettselskaper for å motvirke økt nettleie i områder med høye kraftpriser.
Vi vurderer nå å forlenge nettselskapenes mulighet til å begrense virkningene som de svingende og tidvis svært høye kraftprisene har på nettleien. Dette vil kunne bidra til større forutsigbarhet for strømkundene. Jeg har derfor nylig sendt på høring et forslag om at nettselskapene får mulighet til å sette et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning av energileddet i 2027. Et slikt grep vil særlig komme husholdninger og næringsliv i det sørlige Norge til gode.
Regjeringen vil føre en politikk som fremmer trygg og rikelig tilgang på energi for både folk og næringsliv i hele landet. Økt nettkapasitet, bedre utnyttelse av eksisterende nett og mer kraftproduksjon er viktig for å oppnå dette. Regjeringen har derfor lagt frem en omfattende kraftpakke med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett, blant annet gjennom enklere og mer effektive konsesjonsprosesser. Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett. Det skal bidra til å redusere flaskehalser, styrke forsyningssikkerheten og sikre konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet.
Regjeringen har allerede innført en rekke tiltak i møte med volatile og tidvis høye strømpriser, og har gitt høy prioritet til arbeidet med å sikre raskere realisering av kraft og nett framover.