Kripos har i dag nasjonale funksjoner innen flere alvorlige kriminalitetsområder, men seksuallovbrudd fremstår ikke som et tilsvarende tydelig prioritert nasjonalt fagområde. Mener statsråden at …

Kripos har i dag nasjonale funksjoner innen flere alvorlige kriminalitetsområder, men seksuallovbrudd fremstår ikke som et tilsvarende tydelig prioritert nasjonalt fagområde.
Mener statsråden at dagens organisering er tilstrekkelig for å møte utfordringene knyttet til seksuallovbrudd, menneskehandel og ufrivillig prostitusjon, eller vil regjeringen vurdere å etablere et sterkere nasjonalt fagmiljø eller et eget nasjonalt kompetansesenter på området, for eksempel i tilknytning til Kripos?

Bakgrunnen for spørsmålet er en økende bekymring for om innsatsen mot prostitusjon, menneskehandel og seksuell utnyttelse har tilstrekkelig prioritet og organisering i politiet. Flere medieoppslag og dokumentarer, blant annet dokumentaren Cowboyhattene, har synliggjort hvordan prostituerte utnyttes av organiserte bakmenn og kriminelle nettverk som opererer på tvers av landegrenser. Samtidig etterlates inntrykket av at virksomheten i stor grad kan fortsette uten et tilstrekkelig og samordnet press fra myndighetene. Denne kriminaliteten rammer noen av de mest sårbare menneskene i samfunnet. Ofrene er ofte utsatt for vold, trusler, tvang, gjeldsbinding og menneskehandel, samtidig som sakene er kompliserte å avdekke og etterforske. Det krever høy spesialisert kompetanse, tett samarbeid mellom politidistrikter og en sterk nasjonal koordinering. Det er grunn til å spørre om dagens organisering gir området den oppmerksomheten, kapasiteten og de ressursene som er nødvendig. Særlig gjelder dette arbeidet mot seksuallovbrudd, menneskehandel og ufrivillig prostitusjon, hvor etterforskningen ofte berører både organisert kriminalitet, internasjonale nettverk og hensynet til sårbare fornærmede.
På denne bakgrunn er det relevant å be regjeringen redegjøre for om dagens organisering er tilstrekkelig, og om det bør etableres sterkere nasjonale fagmiljøer eller nasjonale funksjoner som kan sikre bedre koordinering, mer spesialisert kompetanse og en mer offensiv innsats mot denne kriminaliteten.

Norsk politi er bygget opp etter prinsippet om at politidistriktene som hovedregel har ansvar for å forebygge, avdekke og etterforske kriminalitet innenfor eget geografiske område. Dette gjelder også seksuallovbrudd og menneskehandel.
Kripos har en viktig nasjonal rolle som støtte for politidistriktene og skal etterforske egne saker og bistå politidistriktene i saker som krever særlig spisskompetanse, spesialisert teknologi eller nasjonal koordinering. Kripos skal også håndtere grenseoverskridende eller distriktovergripende oppgaver, samt kriminalitetsområder som forekommer sjelden eller er særlig komplekse.

Etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd og menneskehandel vil som følge av dette etterforskes, som annen alvorlig kriminalitet, i de enkelte politidistrikt.
Som en del av politiets innsats mot kriminelle nettverk er det fra 2026 rettet særskilt oppmerksomhet mot menneskehandel. Det er i tråd med riksadvokatens prioriteringsskriv hvor fagområdet er fremhevet.
Politiet har etablert en nasjonal kompetansegruppe mot menneskehandel som ledes av Kripos. Alle politidistriktene er representert i gruppen. I tillegg er den høyere påtalemyndighet representert. Kompetansegruppen skal bidra til koordinering, kompetansedeling og fagutvikling på området.

I regjeringens nasjonale strategi mot menneskehandel 2025-2030 har politiet en viktig rolle i oppfølging av flere tiltak innen eget ansvarsområde, noe som kommer til uttrykk i tildelingsbrevet til politiet for 2026.
Politidirektoratet vil fortløpende vurdere hvordan etatens samlede kapasitet og kompetanse best kan utnyttes, og nye arbeidsformer på ulike områder kan bli et resultat av dette.