Kan statlege omstillingsmidlar over kap. 553 post 65 nyttast førebyggjande når eit vesentleg framtidig fall i sysselsettinga kan dokumenterast, og vil statsråden vurdera om Stord og Sunnhordland kan få slike omstillingsmidlar før den varsla nedgangen i verfts og leverandørindustrien slår inn?

Kan statlege omstillingsmidlar over kap. 553 post 65 nyttast førebyggjande når eit vesentleg framtidig fall i sysselsettinga kan dokumenterast, og vil statsråden vurdera om Stord og Sunnhordland kan få slike omstillingsmidlar før den varsla nedgangen i verfts og leverandørindustrien slår inn?

Verfts og leverandørindustrien på Stord og i Sunnhordland står framfor ein kraftig nedgang i aktiviteten dei komande åra. Ordresituasjonen er kjent allereie no, og det er risiko for at eit stort tal arbeidsplassar kan forsvinna på relativt kort tid når eksisterande prosjekt blir ferdigstilte.
Staten har gjennom Kommunal og distriktsdepartementet, kap. 553 post 65, ei ordning med omstillingsmidlar for kommunar og regionar som opplever eit vesentleg fall i sysselsettinga over relativt kort tid. Føremålet er å styrkja næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplassar.
For område der eit stort framtidig fall i sysselsettinga allereie kan dokumenterast, kan det vera avgjerande at omstillingsarbeidet startar før arbeidsplassane faktisk er borte. På Stord og i Sunnhordland finst det i dag omfattande industriell kompetanse, fagarbeidarar, leverandørmiljø og produksjonskapasitet som kan nyttast til ny aktivitet. Dersom ein må venta til sysselsettingsfallet har skjedd før statlege omstillingsmidlar kan setjast inn, kan viktig kompetanse og kapasitet allereie vera tapt.

Regional omstilling (kap. 553, post 65) er en ekstraordinær innsats, vanligvis over seks år, for kommuner eller regioner som opplever at det lokale næringslivet forvitrer, eller bygges ned, slik at mange arbeidsplasser går tapt. Tilskuddsordningen til omstilling i kommuner eller regioner med vesentlig fall i sysselsettingen over relativ kort tid skal styrke næringsgrunnlaget og bidra til etablering av nye arbeidsplasser. Departementet ber årlig fylkeskommunene om innspill til kommuner som kan kvalifisere for ordningen.
Vestland fylkeskommune har i brev av 12. april 2026 spilt inn et mulig omstillingsbehov i Stord kommune basert på vurderinger av et hypotetisk fall i sysselsetting ved Aker Solutions og ringvirkninger av dette. Fylkeskommunen spiller der inn et behov for omstillingsmidler til to kommuner:
Omstillingsområdet Hjørnesteinsbedrift/-næring Omstillings-periode Mill. kr. 2027 FK/kommunal medfinansiering
Årdal kommune Metallindustri 2026–2031 5 mill. kr. 1,8 mill. kr.
Stord kommune Verftsindustri 2027 1,5 mill. kr. 0,5 mill. kr.
Vestland fylkeskommune har videre i brev av 5. oktober til Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet understreket at de fortsatt er sterkt bekymret for situasjonen på Stord. Fylkeskommunen har derfor over inneværende års budsjett (kap. 553, post 65) tildelt kommunen midler til en avklarings- og strategifase for å kunne komme raskt i gang med et omstillingsarbeid.
Omstillingsbevilgning er desentralisert til fylkeskommunene. Fylkeskommunen har ansvaret for denne type omstilling i eget fylke, og det er fylkeskommunen som har ansvaret for å prioritere hvilke kommuner som skal få økonomisk bistand, hvor mye som skal stilles til disposisjon og over hvor lang tid.
Fylkeskommunene skal legge følgende tildelingskriterier til grunn ved tildeling til omstillingskommuner:
a) omfanget av reduksjonen i sysselsettingen i kommunene og regionene
b) muligheten for pendling til andre arbeidsmarkeder
c) den generelle arbeidsledigheten i kommunene og regionene
d) eventuelle andre forhold som kan ha betydning.

I Prop 1 S (2026–2027) er det foreslått 102,2 mill. kroner til omstillingsordningene over kap. 553 post 65. I Kommunal- og distriktsdepartementets foreløpige fylkesfordeling er Vestland fylkeskommunes andel av midlene 9,2 mill. kroner i 2027.

Ekstraordinære statlige omstillingsmidler

Fra tid til annen oppstår det situasjoner der bortfallet av arbeidsplasser er så stort at virkemiddelapparatet, fylkeskommunen og kommunen ikke har økonomiske ressurser til å hjelpe i tilstrekkelig grad. I slike situasjoner kan en kommune søke om en ekstraordinær statlig innsats for å stimulere til etablering av nye arbeidsplasser. Det er KDD som behandler søknaden, og Stortinget fatter endelig beslutning. Midlene går da direkte til kommunen, ikke via fylkeskommunen. Kriteriene for dette er at reduksjonen i den direkte sysselsettingen i kommunen bør være betydelig over en treårs periode, og reduksjonen bør som hovedregel utgjøre minst 15 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. I absolutte tall bør nedleggelsen som et minimum ligge på 150 personer. I helt særskilte tilfeller kan det vurderes å gå noe lavere på små og isolerte steder. I en totalvurdering skal det også legges vekt på reduksjon i den indirekte sysselsettingen, den generelle arbeidsledigheten og mulighetene for pendling. Det kan i tillegg være aktuelt å ta i betraktning trygdebudsjettets størrelse, andel yrkesaktive i kommunen og kommuneøkonomi.
Fem kommuner har fått statlige omstillingsmidler siden 2012: Meløy, Sør-Varanger, Lierne, Andøy og Nesna (ekstraordinær statlig bevilgning ble avsluttet da campus ble reetablert).