Hvordan vurderer statsråden arbeidsgivers praksis ved Bergen Kristne Grunnskole opp mot ILOs prinsipper om streikeretten?

Hvordan vurderer statsråden arbeidsgivers praksis ved Bergen Kristne Grunnskole opp mot ILOs prinsipper om streikeretten?

I publikasjonen ILO Principles concerning the Right to Strike, utgitt av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i 2000, omtales prinsippene som ILOs ekspertorganer har utviklet om streikeretten. Her behandles spørsmålet om streikebryteri og arbeidsgivers adgang til å ansette arbeidstakere for å erstatte streikende. Her understrekes det at det kun bør være mulig å erstatte streikende i helt spesielle situasjoner. Disse spesielle situasjonene er begrenset til å gjelde i to tilfeller; når streiken rammer samfunnskritiske tjenester der streik er forbudt, eller når landet står i en alvorlig nasjonal krise.
Ved Bergen Kristne Grunnskole har arbeidsgiver ansatt nye lærere for å utføre arbeid som ellers skulle vært utført av streikende lærere. Dette har reist spørsmål om hvorvidt praksisen undergraver streikens formål og arbeidstakernes reelle mulighet til å utøve streikeretten.

Spørsmålet besvares av arbeids- og inkluderingsministeren som rette statsråd.

Streikeretten er en grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv. Den er vernet gjennom Grunnloven og gjennom internasjonale konvensjoner Norge er bundet av, herunder av ILO-konvensjonene om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger.

ILOs kontrollorganer har ved flere anledninger understreket at streikeretten må være reell og effektiv. De legger til grunn at det å sette andre til å utføre arbeidet til de streikende normalt utgjør et ulovlig inngrep i streikeretten. Det er kun i snevre unntakstilfeller, for eksempel ved streik i samfunnskritiske virksomheter (essensielle tjenester) eller under alvorlige nasjonale kriser, at dette aksepteres.

Retten til å streike er en bærebjelke i den norske modellen og en forutsetning for reelle forhandlinger. Streikebryteri undergraver virkningen av lovlig arbeidskamp, og strider med de normene og spillereglene det organiserte arbeidslivet bygger på.

Det er partene selv som har ansvaret for å håndtere interessekonflikter. Myndighetenes rolle er å legge til rette for et rammeverk som ivaretar organisasjonsfriheten, tariffavtalesystemet og streikeretten.

Dagens regelverk gir partene sterke virkemidler for å sikre at streikeretten er både reell og effektiv. Arbeidstakere i lovlig streik har et sterkt vern mot oppsigelse og sanksjoner. Fagforeningene kan også ta i bruk kollektive kampmidler, som sympatiaksjoner og blokader, innenfor de rammene som følger av regelverket.

Jeg ønsker ikke å gå inn i en nærmere vurdering av den pågående arbeidskonflikten ved Bergen Kristne Grunnskole. På generelt grunnlag forventer jeg imidlertid at partene respekterer spillereglene i norsk arbeidsliv, og opptrer innenfor de rammer regelverket setter.