Vil statsråden sørge for at det gjennomføres reelle målinger av effekten av allerede iverksatte tiltak i jordbruket, samt faglige sporstoffmålinger i Oslofjorden, før det eventuelt innføres nye …

Vil statsråden sørge for at det gjennomføres reelle målinger av effekten av allerede iverksatte tiltak i jordbruket, samt faglige sporstoffmålinger i Oslofjorden, før det eventuelt innføres nye inngripende krav og skjerpede restriksjoner i gjødselbruksforskriften, krav som kan risikere å gi betydelig avlingsreduksjon og svekke norsk matproduksjon og selvforsyning?

Arbeidet med nytt gjødselregelverk har pågått over flere år, og i mars 2024 ble et revidert regelverk sendt på høring i form av to forskrifter som trådte i kraft 1. februar 2025: gjødselvareforskriften og gjødselbruksforskriften.

Innføringen og tilpasningen til dette nye regelverket skaper umiddelbare utfordringer for norske næringsdrivende bønder. De nye restriksjonene bygger på teoretiske modelleringer framfor reelle fysiske målinger i felt, og modelleringen er ikke konstruert for å fange opp faktiske utslipp eller reelle utslippsreduksjoner fra jordbruksarealer.

Statens eget forvaltingsorgan NIBIO har avrenningsmålinger knyttet til eksempelvis gjennomsnittlige nitrogentap på 1,5 kg N/daa ved vårpløying i Kjelle-forsøket og om lag 2,3 kg N/daa i det korndominerte JOVA-feltet Mørdre – der tapene er størst ved ettårige vekster slik som korn. Prøvene viser at det reelle nitrogentapet er 3 til 5 ganger lavere enn de beregnede nivåene som TEOTIL-modellen legger til grunn. En feilgjødsling basert på urealistisk høye beregnede verdier vil føre til en rask og markant avlingsreduksjon.

Oslofjordens tilstand brukes som begrunnelse for tiltakene. Men trass i økt produksjon og avling i norsk jordbruk, viser langvarige målinger fra NIVA ved Sarpsfossen i Glomma at konsentrasjonene av totalnitrogen og totalfosfor har holdt seg stabile over tid. Konsentrasjonene ligger på samme overordnede nivå som på slutten av 1970- og 1980-tallet, der fosfor i hovedsak svinger med vannføring og erosjon. Analysene fra NIVA viser ingen signifikant langsiktig økning i hverken totalnitrogen eller totalfosfor i Glomma fra 1990 og fram til i dag.

Tidligere partikkel- og sporstoffmodellering for Glomma og Drammenselva har vært avgrenset til ytre Oslofjord, og presentasjonen av funnene ble begrenset til 30 dager selv om sporene ble fulgt i seks måneder. Det mangler tilstrekkelig dokumentasjon på sporstoffenes faktiske bevegelse fra ytre til indre Oslofjord.

I tillegg er det en faglig motstrid i beslutningsgrunnlaget. Mens Miljødirektoratet i sin begrunnelse behandler hele Oslofjorden som «én resipient», understreker NIVA at miljøtilstanden og kildene til menneskelig påvirkning er markant ulike i indre og ytre deler av fjordsystemet.

Miljøtiltak må baseres på faktiske målinger.

Tilstanden i Oslofjorden er alvorlig. Påvirkningen av fjorden er sammensatt. Den mottar store mengder næringsstoffer fra nedbørsfeltet, og jordbruket er en kilde til tap av næringsstoffer. Jeg slutter meg til det representanten nevner om at vi i Oslofjordarbeidet må klare å ivareta målene vi har om både bedret vannmiljø og økt norsk matproduksjon og selvforsyning. Nedbørsfeltet til Oslofjorden er Norges kornkammer, og står for en dominerende del av norsk produksjon av matkorn og grønnsaker. Produksjon av matvekster er et satsingsområde og sentralt for å øke norsk selvforsyningsgrad. Derfor er det ekstra viktig at regjeringen har fått til å satse både på jordbruk og miljø.
Representanten viser i sitt spørsmål til forslaget til ny Oslofjordplan, som var på høring i sommer, og til gjødselbrukforskriften, som ble fastsatt på nyåret 2025. Blant målene regjeringen har fremmet i forslaget til ny Oslofjordplan, er å redusere avrenningen fra jordbruket. Dette er et ledd i å nå målet om å redusere tilførslene av nitrogen til et nivå som gir god tilstand. Formålet med gjødselbrukforskriften er blant annet å legge til rette for god utnytting av næringsstoffer i gjødselvarer og jordsmonn, og dermed god avling, og begrense tap av næringsstoffer til vassdrag og luft.
Jordbruksdelen av forslaget til ny Oslofjordplan bygger videre på tiltak som allerede er igangsatt for å redusere avrenning til Oslofjorden. Forslaget som er sendt på høring er i korthet å utrede muligheter for og konsekvenser av å trappe opp virkemidler for å opprettholde plantedekke større del av året, for å fremme bedre gjødsling i tråd med plantenes behov og for å ivareta vegetasjonsdekte soner langs vassdrag, ved kummer og i vannveier.
Jeg vil presisere at vi i første omgang vil foreta utredning av slike virkemidler. En naturlig del av en slik utredning er å vurdere løsninger som samtidig ivaretar avlinger, matproduksjon og selvforsyning, slik representanten er inne på.
Et overordnet inntrykk jeg har av høringsinnspillene som så langt har kommet i høringsrunden for ny Oslofjordplan, er at de viser bred oppslutning om planens hovedmål og behovet for fortsatt innsats mot jordbruksavrenning, samtidig som mål om økt matproduksjon må ivaretas. Det er flere som etterlyser bedre kunnskap om effekten av allerede iverksatte tiltak. Kunnskapsgrunnlaget var også en sentral diskusjon i årets jordbruksoppgjør. Avtalepartene ble blant annet enige om å innhente mer kunnskap om effekten av iverksatte miljøtiltak frem til neste års jordbruksforhandlinger. Målet er derfor at slik informasjon vil innhentes, parallelt med at det arbeides med utredning av mulige tiltak og virkemidler som er varslet i utkastet til plan som var på høring. Avtalepartene vektla videre at det er behov for å få gjennomført flere nitrogentiltak for å redusere tilførslene til Oslofjorden, at tiltakene som velges må være kunnskapsbaserte og gi målbare klima- og miljøeffekter, og at det utarbeides en tydelig plan for hvordan tiltakene skal måles og følges opp over tid, inkludert effekten på potensialet for matproduksjon.
Det jobbes kontinuerlig med å forbedre både modeller, datagrunnlag og målinger i felt. I jordbruksavtalen fra i vår og i forslaget til statsbudsjett er det en betydelig satsing på kunnskapsinnhenting.