Hva vil ministeren gjøre for å forhindre at en liten mengde institusjonsbarn i Agder, eller kongeriket for øvrig, uten nevneverdige konsekvenser, kan begå enorme mengder kriminalitet, og vil statsråden vurdere lukkede institusjoner?

Hva vil ministeren gjøre for å forhindre at en liten mengde institusjonsbarn i Agder, eller kongeriket for øvrig, uten nevneverdige konsekvenser, kan begå enorme mengder kriminalitet, og vil statsråden vurdere lukkede institusjoner?

Politiet i Agder orienterte 7. oktober formannskapet i Kristiansand om kriminalitetsutviklingen i samme by. Her fremkom det at fire individer sto for svimlende 282 hendelser som måtte håndteres av politiet, hvorav 82 endte som rene straffesaker.
Politiet kunne fortelle om håndteringsproblemer, og enorme krav til ressursbruk. Ungdommer på institusjoner danner nettverk og drar med seg sårbar ungdom i kriminelle handlinger. Taushetskultur og bæring av kniv er også store problemer i kriminalitetsbildet. Politiet nevner «På tvers»-samarbeidet med ønske om å gjøre dette til et nasjonalt prosjekt. Agder har en uforholdsmessig stor mengde barn plassert på institusjoner, og regjeringen fremstår handlingslammet i arbeidet for å slå ned på at barnevernsinstitusjonene de facto er de reneste kriminalitetsfabrikker. Representanten tar for gitt at justisministeren har tiltak i ermet for å bekjempe problemet.

Utfordringene med barne- og ungdomskriminaliteten står høyt på regjeringens dagorden. Vi har tatt flere grep innenfor barnevernssektoren og justissektoren. Utfordringene i Agder må ses som en del av det nasjonale utfordringsbildet.
Når barn begår lovbrudd, er det viktig med raske reaksjoner og tett oppfølging. Barn over den kriminelle lavalderen kan møtes med strafferettslige reaksjoner. Regjeringen har innført hurtigspor for behandling av straffesaker med gjerningspersoner under 18 år i sju politidistrikter, prioritert én-til-én-oppfølging i ti kommuner og satt i gang tiltak for å øke kapasiteten i ungdomsenhetene. Innsatsen mot kriminelle nettverk og utnyttelse av barn til kriminalitet er også en viktig del av arbeidet.
Barn under 15 år kan ikke straffes, men uavhengig av dette skillet er det avgjørende å hindre at barna begår nye kriminelle handlinger samtidig som vi åpner andre muligheter for dem, slik at de får reelle og gode alternativer til å starte eller fortsette en kriminell løpebane.
Barn som er involvert i kriminalitet, kan få opphold på barnevernsinstitusjon. En del av utfordringsbildet er at noen barn begår kriminelle handlinger mens de bor på institusjon. Våre barnevernsinstitusjoner skal være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig. Spørsmålet er ikke først og fremst om vi skal ha åpne eller lukkede institusjoner, men hvilke virkemidler institusjonene og de ansatte har for å gi barna der nødvendig omsorg og beskyttelse, inkludert fra kriminalitet. De ansatte må ha gode rammer for å jobbe miljøterapeutisk med å opprette tillit og trygge relasjoner, men også for å sette tydelige grenser og gripe inn når det er nødvendig.
Barnevernsinstitusjonene har både rett og plikt til å sette nødvendige grenser ut fra omsorgsansvaret. For barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, blant annet gjennom kriminalitet, har institusjonene også adgang til mer inngripende tiltak. Det kan blant annet innebære å låse dører, begrense barnets bevegelsesfrihet eller stille krav om at ansatte skal være med når barnet midlertidig forlater institusjonen.
Regjeringen har prioritert å styrke institusjonenes handlingsrom. Fra 1. januar 2026 er adgangen til grensesetting ut fra omsorgsansvaret tydeliggjort, og det er blant annet åpnet for innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon.
Stortinget har også sluttet seg til regjeringens forslag til lovendringer i Prop. 86 L (2025–2026), som blant annet innebærer at alle institusjoner gis tydeligere og større adgang til å gripe inn i bruk av elektronisk kommunikasjon, som mobiltelefon og internett, og ved besøk. Endringene innebærer også at for barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare, kan de mest inngripende tiltakene tas i bruk for en lengre periode enn tidligere, og terskelen for å forlenge institusjonsopphold senkes. Gjennom lovendringene tydeliggjøres også adgangen til å bruke fysisk makt for å holde barnet tilbake når det er nødvendig for å hindre barnet i å utsette andres liv og helse for alvorlig skade. Lovendringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2027.
Det er også viktig at institusjonenes fysiske rammer gjør det mulig å gjennomføre nødvendige begrensninger på en trygg og forsvarlig måte. Flere institusjoner er allerede tilrettelagt for dette. Et eksempel på dette er det forsterkede institusjonstilbudet ved Sole i Vestby, som kombinerer tilpasset bygningsmasse og høy bemanning med individuell oppfølging, skole og andre aktiviteter.
Som varslet i Prop. 86 L (2025–2026), vurderer regjeringen behovet for flere endringer i institusjonenes adgang til grensesetting og inngrep, herunder behovet for et forsterket institusjonstilbud. Dette handler både om nødvendige virkemidler og om hvordan tilbudet skal innrettes for å ivareta barnas behov. Eventuelle ytterligere inngrep må være faglig godt begrunnet og ivareta barnas rettssikkerhet. Regjeringen tar sikte på å sende ut et høringsnotat i 2027.
Barn og unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet, trenger en samordnet innsats fra blant annet politi, barnevern, skole og helsetjenester. Ekspertgruppen ledet av professor Asbjørn Strandbakken leverte i juni NOU 2026: 8 Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet. Utredningen har vært på høring og følges opp av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med berørte departementer.
Jeg er kjent med at det er utfordringer med konsentrasjonen av barnevernsinstitusjoner i Agder. Gjennom kvalitetsløftet i barnevernet, jf. Prop. 83 L (2024–2025), har regjeringen lagt opp til en kursendring med et mer fleksibelt institusjonstilbud og større vekt på at barn skal kunne bo nærmere hjemstedet og viktige relasjoner dersom det ikke er faglig begrunnet å flytte barnet bort fra sitt nærmiljø. Dette får betydning for den videre utviklingen og geografiske fordelingen av institusjonskapasiteten. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 3906 (2025–2026), der jeg svarer konkret på spørsmålet om plassering av institusjoner.