Hva er forklaringen bak at man i Universiteter og høyskoler har hatt en økning på 357 stillinger innenfor administrativt personell samtidig som antall årsverk samlet har gått ned med 216 under …

Hva er forklaringen bak at man i Universiteter og høyskoler har hatt en økning på 357 stillinger innenfor administrativt personell samtidig som antall årsverk samlet har gått ned med 216 under Støre-regjeringen (2021-2026). Tilsynelatende prioriteres administrasjon fremfor operativ forskning og høyere utdanning?

I spørsmål nr 3228 til digitaliserings- og forvaltningsministeren etterspør jeg en oversikt over økningen av administrative stillinger i staten. Tabellen jeg fikk som svar basert på lønnsstatistikk viser en sterk økning på 9% i administrative stillinger innen sektoren Universiteter og høyskoler. På samme tid har antall årsverk samlet i sektoren en reduksjon på 1%, noe som tilsvarer nært det antall som er økningen i administrative stillinger.
Det vil være nyttig å vite bakgrunnen for denne utviklingen, som skiller seg ut sammenlignet med andre sektorer i staten, og å få vite om denne utviklingen er resultat av regjeringens politiske prioriteringer.

Spørsmålet gjelder stillinger i den statlige universitets- og høyskolesektoren. Jeg avgrenser svaret til universiteter og høyskoler som Kunnskapsdepartementet har ansvaret for. Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) gir tall for årsverk per stillingskategori. Tabellen under viser antallet årsverk totalt og i administrative stillinger. Dette inkluderer stillingsgruppene lederstillinger (AD1) og administrative stillinger (AD2) i stillingsgrupperingen i DBH: https://dbh.hkdir.no/datainnhold/kodeverk/stillingskoder, jf. tabell V18.6 i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026.

Avtalte årsverk ved statlige universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet
Administrative stillinger Totalt
2021 9 094 39 298
2022 9 328 40 207
2023 9 543 40 374
2024 9 518 39 313
2025 9 466 38 333

Oversikten peker på at det er nedgang i både faglige og administrative årsverk ved statlige universiteter og høyskoler fra 2023 til 2025 etter en vekst fram til 2023.

Veksten fra 2021 til 2023 skyldtes særlig oppbygging av forskningskapasitet og flere rekrutterings- og førstestillinger, støttet av økte økonomiske rammer og ekstern forskningsfinansiering under og etter pandemien. Fra 2023 snudde utviklingen, trolig på grunn av strammere økonomiske rammer og mer forsiktig rekruttering samt lavere eksterne tildelinger fra Forskningsrådet. Antallet stipendiater og spesielt postdoktorer falt markant etter 2022. Leder- og administrative stillinger ble i mindre grad redusert i samme tempo.

En årsak kan være at midlertidige ansettelser i sektoren i hovedsak er knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter. Avsluttede prosjekter vil føre til en nedgang i antall faglige stillinger. Administrative stillinger har en vesentlig lavere andel knyttet til prosjektfinansiering, noe som gjør at denne stillingsgruppen påvirkes i mindre grad av svingninger i prosjektportefølje.

Samtidig som den totale bemanningen har gått ned, har andelen faglige årsverk med førstestillingskompetanse ved de statlige institusjonene økt fra ca. 76,5 prosent i 2021 til 78 prosent i 2025. En styrket kompetanseprofil hvor flere av de ansatte har doktorgrad kan bidra til høyere faglig kvalitet i forskning og undervisning.

Jeg prioriterer høy kvalitet i høyere utdanning og forskning som utvikler kunnskapen og kompetanse samfunnet trenger for å møte framtidige utfordringer. Jeg har tillit til at institusjonene innretter og videreutvikler seg slik at høy faglig kvalitet ivaretas samtidig som arbeidsformer og ressursbruk effektiviseres. Dette er i tråd med signaler som er gitt i eksempelvis tildelingsbrev for 2025 og 2026.