Kan statsråden bekrefte at forslaget om styrking av barns rettssikkerhet, som skal sendes på høring innen 1. januar 2027, også vil omfatte behovet for vern i saker som Shada-saken, der krenkende og ubekreftede påstander om avdøde barns dødsfall spres på sosiale medier?

Kan statsråden bekrefte at forslaget om styrking av barns rettssikkerhet, som skal sendes på høring innen 1. januar 2027, også vil omfatte behovet for vern i saker som Shada-saken, der krenkende og ubekreftede påstander om avdøde barns dødsfall spres på sosiale medier?

Et stortingsflertall bestående av FrP, Høyre, SV, MDG og Venstre har bedt regjeringen sende på høring et forslag om hvordan barns rettssikkerhet kan styrkes, herunder om retten til prosessuell representasjon bør sikres. Forslaget skal sendes på høring innen 1. januar 2027. For Fremskrittspartiet er vedtaket et viktig skritt i arbeidet med å styrke barns rettssikkerhet.
Det har vært en offentlig debatt om spredning av ubekreftede påstander om avdøde barn på sosiale medier. Som eksempel har Shada-saken aktualisert denne problemstillingen. At det i dag blir spred krenkende uverifiserte påstander om dødsfallet på sosiale medier om slike hendelser er ikke holdbart. Konsekvensene er at barnets minne blir rammet å påføre de etterlatte store belastninger.
Videre reiser dette også spørsmål om hvordan avdøde barns interesser kan vernes og ivaretas også når det ikke er mistanke om noe kriminelt. Dette med spesifikt fokus rundt hvordan deres personvern kan ivaretas, og hvem som kan ha adgang til å reagere på det avdøde barns vegne. På denne bakgrunn bes statsråden avklare om det kommende høringsforslaget også vil adressere disse problemstillingene.

Som også beskrevet i mitt svarbrev 17. juni 2026 til spørsmål nr. 3074 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth, gjør det inntrykk på meg å høre om situasjoner der noen har måttet oppleve at personsensitiv informasjon om avdøde barn blir spredt på internett. Jeg er opptatt av at myndighetene skal ha effektive virkemidler for å stanse og forhindre dette. Spredning av personsensitiv informasjon på internett er del av en bredere tematikk som regjeringen jobber aktivt med på flere måter.

Som representanten er inne på i begrunnelsen for spørsmålet som er stilt, har Stortinget i anmodningsvedtak nr. 796 fra 26. mai 2026, bedt regjeringen innen 1. januar 2027 sende på høring et forslag om hvordan barns rettssikkerhet kan styrkes, herunder om man bør sikre retten til prosessuell representasjon. I tillegg har Stortinget fattet vedtak nr. 797 hvor regjeringen bes vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep, kan styrkes, med sikte på å fremme forslag om dette for Stortinget. I dette vedtaket er regjeringen bedt om å vurdere tiltak for styrking av politiets og påtalemyndighetens arbeid samt innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon i rettsprosessen for barn som er døde som følge av en straffbar handling.

Foranledningen for anmodningsvedtakene var et representantforslag fra blant andre representanten selv om å innføre en regulering i straffeprosessloven om at bistandsadvokat oppnevnes for barn som er døde som følge av en straffbar handling, og der den eller de som hadde foreldreansvaret er siktet, se Dok 8: 140 (2025–2026). Behovet for en slik ordning er også fremhevet i Innst. 291 L (2025–2026) som bakgrunnen for forslaget som lå bak vedtak nr. 796. I tråd med dette, og i lys av den korte fristen som er satt i anmodningsvedtak nr. 796, er Justis- og beredskapsdepartementet i gang med å utrede en ordning med advokat for avdøde barn med sikte på å sende på høring et forslag innen 1. januar 2027. Som jeg allerede har uttalt i det nevnte svaret på spørsmål nr. 3074, er det i den sammenheng også naturlig å vurdere tilgrensende problemstillinger som kan ha betydning for avdøde barns rettssikkerhet. Det er imidlertid for tidlig å si noe mer konkret om innholdet i høringsnotatet.