Hvilke selvstendige kontroller gjennomfører UDI og politiet av opplysninger om straffbare forhold i Norge og utlandet ved søknader om permanent oppholdstillatelse, norsk statsborgerskap og andre oppholdstillatelser, og hvordan avdekkes relevante forhold som søkeren selv unnlater å opplyse om?

Hvilke selvstendige kontroller gjennomfører UDI og politiet av opplysninger om straffbare forhold i Norge og utlandet ved søknader om permanent oppholdstillatelse, norsk statsborgerskap og andre oppholdstillatelser, og hvordan avdekkes relevante forhold som søkeren selv unnlater å opplyse om?

Regjeringen sendte 17. September 2026 på høring et forslag om en særordning for overgang til oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid for fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse. Tillatelsen skal kunne danne grunnlag for permanent opphold etter tre år dersom øvrige vilkår er oppfylt.
I høringsnotatet foreslår departementet at vandelsopplysninger innhentes gjennom søkerens egne svar i søknadsskjemaet. Departementet erkjenner at dette innebærer en risiko for at enkelte bevisst gir uriktige opplysninger. Dette aktualiserer spørsmålet om hvordan myndighetene kontrollerer vandelsopplysninger ved søknader om permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap.
UDI 2017-006 punkt 2.3 beskriver politiets vandelskontroll ved søknader om permanent opphold. Dersom søkeren oppgir tidligere straff i utlandet, skal politiet innhente opplysninger fra det aktuelle landet. For statsborgerskap følger det av UDI 2016-010 punkt 3.7.5 at søkeren må levere en oppdatert vandelsattest dersom politiet eller utenriksstasjonen får kjennskap til tidligere straff i utlandet.
Disse bestemmelsene klargjør ikke hvilke selvstendige undersøkelser som rutinemessig gjennomføres for å avdekke utenlandske straffbare forhold som søkeren ikke opplyser om. Det bes derfor om en redegjørelse for hvilke registre og myndigheter som benyttes, når opplysninger innhentes fra hjemland eller tidligere oppholdsland, og hvordan sakene håndteres dersom opplysningene ikke kan verifiseres.

Generelt om straffbare forhold i Norge
Ved saksbehandling av oppholds- og statsborgersaker foretar politiet rutinemessig en rekke søk i politiets systemer for å avdekke straffbare forhold. Ved slike søk får politiet en god oversikt over utlendingers straffehistorikk i Norge, som omfatter avgjorte, pågående og henlagte straffesaker. Ilagt straff i Norge vil ofte medføre at det opprettes utvisningssak, avhengig av lovbruddets strafferamme og utlendingens oppholdsstatus.
Generelt om straffbare forhold i utlandet Det er mer krevende å avdekke straffbare forhold fra utlandet som ikke har medført en internasjonal etterlysning, og som utlendingen ikke selv etterlever plikten til å opplyse om. Det gjennomføres søk i internasjonale etterlysningssystemer (EUROPOL, INTERPOL, SIS). Norske myndigheter har ikke direkte tilgang til andre lands strafferegister, slik andre land heller ikke har direkte tilgang til vårt strafferegister. I tilfeller hvor myndighetene mottar informasjon om straffbare forhold begått i utlandet av en utlending, vil politiet kunne kontakte det aktuelle landet og be om å få utlevert straffeopplysninger. Straffbare forhold kan også avdekkes gjennom internasjonale samarbeid, f.eks. gjennom registreringer i Schengen Information System (SIS) eller forespørsler om utlevering som mottas fra andre land. Hvis man i etterkant av at det er innvilget oppholdstillatelse eller statsborgerskap, avdekker at søkeren har tilbakeholdt opplysninger om straffbare forhold i utlandet som ville hatt betydning for vedtaket, kan tillatelsen bli tilbakekalt. Brudd på opplysningsplikten kan også være grunnlag for straff og utvisning fra Norge og Schengen-området.
Særlig om asylsøkere
For nyankomne asylsøkere blir spørsmål om straffbare forhold gjennomgått som en del av asylregistreringsprosessen og asylintervjuet. Det gjelder samtidig begrensninger for hvilke undersøkelser norske myndigheter kan gjøre overfor asylsøkeres hjemlands myndigheter. En asylsøker kan ikke pålegges å kontakte hjemlandets myndigheter dersom dette kan komme i konflikt med det påberopte behovet for beskyttelse, jf. utlendingsforskriften § 17-7 annet ledd. Begrensningen innebærer imidlertid ikke at norske utlendingsmyndigheter er avskåret fra å undersøke opplysninger om søkeren. Opplysninger kan bl.a. innhentes fra internasjonale og europeiske informasjonssystemer myndighetene har tilgang til, norske utenriksstasjoner og andre kilder, så lenge dette kan gjøres innenfor de rettslige rammene.
Særlig om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap Ved søknad om permanent oppholdstillatelse vil UDI eller politiet alltid innhente opplysninger om vandel i Norge før søknaden blir behandlet. Ved søknad om statsborgerskap må søkeren levere en politiattest som viser alle forhold søkeren er straffet for og om søkeren har status som siktet eller tiltalt i en straffesak som enda ikke er avgjort.