Kva vil landbruksministeren gjere for at regjeringa følger opp Stortinget sitt vedtak, og utarbeidar forskrift for bruk av termiske og optiske kikkertsikter til Hjortejakt gjeldande heile landet utan …

Kva vil landbruksministeren gjere for at regjeringa følger opp Stortinget sitt vedtak, og utarbeidar forskrift for bruk av termiske og optiske kikkertsikter til Hjortejakt gjeldande heile landet utan krav om ulogisk og uoppnåleg dokumentasjon frå kommunane sin side, når realiteten er at det bør være dokumentasjon meir enn nok at vedtekne drifts og bestandsplanar ikkje blir oppnådd av kommunane?

I forskrift for bruken av termiske kikkertsikter til Hjortejakt, har dette blitt framlagt på ein måte som har skapt stor usikkerheit blant kommunane og lokalpolitikarane.
Vedtaket i Stortinget ba om at REGJERINGA skulle sørge for å utarbeide forskrift som fortsatt tillatte bruk av termiske og optiske kikkertsikter til Hjortejakt, utan unødvendig byråkrati og ulemper for kommunane.
Dette har regjeringa ikkje levert på, men prestert å delegere denne forskrifta til kommunane med ein veileder som mildt sagt har skapt frustrasjon, ulik praksis.
Mange kommunen og heldigvis dei fleste, har utarbeidd desse forskriftene før veilederen kom frå direktoratet, eller når denne veilederen kom, brukt haudet og behandla dette etter sunn fornuft og med realisme.
Når departementet og direktoratet snakkar om "avverge alvorleg skade", er dette eit uttrykk i total mangel på kompetanse ikring Hjortebestanden, som spreiar seg utover heile landet rimeleg ukontrollert.
Inga kommune har 100% avskyting årleg. Bestands/drifts planane mellom kommunane og grunneigarane viser kva antall Hjortane som skulle takast ut etter grundige bestandsvurdering/teljing og dertil grundig bestandsmål fastsatt for kvart enkelt valdsområde.
Med andre ord, fellingskvotene som er gitt frå kommunane gjennom eigne driftsplanar, er ikkje eit MÅL, men det antall dyr som SKAL takast ut for å begrense auken av Hjortebestanden, jamf eigne mål.
Ein kan altså ikkje dokumentere dette bedre enn at inga Hjortekommune klarer vedtekne bestandsmål, og klarer ikkje å skyte det kommunen og grunneigarane har sett som grunnlag for å hindre auka Hjortebestand ukontrollert.
Ellers er det tåperleg av dep/direktorat å snakke om dokumentert beiteskade.
-Korleis dokumentere dette frå bonden sin side.
Er nå ikkje verre enn at alle som vil forstår, forstår at 10-20 stk 100-300 kilos tunge hjortar som beitar på ei innmark kvar natt, et uhorveleg med gras, og tek ned avlinga mange titals % .
Hjorten gårt nå ikkje inne på all innmark i kommunen og berre "fiser", dei et, et og attar et, og gjer store beiteskadar.
Slikt frå dep/direktorat er berre tøv, og regjeringa må snarast råd utarbeide eiga forskrift gjeldande for heile landet som fortsatt tillater bruk av termiske og optiske sikter, med logisk og ubyråkratisk grunn.

Regjeringen har i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst åpnet for at kommuner med høy hjortebestand gjennom kommunal forskrift kan tillate bruk av termiske og restlysforsterkende siktemidler for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet. Som jeg har gjort rede for i svar på flere skriftlige spørsmål fra representanten, må regler om bruk av termiske siktemidler tilpasses de folkerettslige forpliktelsene Norge er bundet av. En generell åpning for bruk av termiske siktemidler vil ikke være i tråd med Bernkonvensjonens regler. Jeg vil på nytt understreke at viltressursloven § 5 stadfester forholdet til folkeretten. Loven gjelder med de avgrensningene som følger av internasjonale avtaler og folkeretten ellers. Jeg viser for øvrig til mine tidligere svar på spørsmål om dette temaet fra representanten.

Landbruksdirektoratet har utarbeidet veilederen Fastsettelse av lokal forskrift for åpning for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler til jakt på hjort, slik at kommunene får en tydelig og god oppfølging om hvordan de skal gå frem for å dokumentere et eventuelt behov for å benytte et slik unntak som forskriften åpner for. Veilederen krever ikke at kommunene må gjøre innsamling av data, feltarbeid med videre, men at eksisterende kunnskap kan benyttes i forbindelse med kommunens vurderinger. Det kan for eksempel dreie seg om bestandsutvikling, slaktevekter, kalveandeler og påkjørsler. Veilederen er lett tilgjengelig på direktoratets hjemmesider, og ble sendt direkte til alle landets kommuner samme dag som regelverket trådte i kraft.

Landbruksdirektoratet kan opplyse at nærmere 45 kommuner allerede har fastsatt eller sendt på høring kommunal forskrift som åpner for bruk av termiske eller restlysforsterkende siktemidler, og direktoratet er beredt til å bistå kommunene i det videre arbeidet med implementering av regelverket.

Direktoratet opplyser også at de har mottatt gode tilbakemeldinger fra kommunene på veilederen, og at det har vært få kritiske tilbakemeldinger på ordningen etter at regelverket trådte i kraft. Departementet har heller ikke mottatt særlig med kritiske henvendelser fra kommunene. Etter min vurdering taler dette for at regelverket fungerer tilfredsstillende, og at kommunene så langt i hovedsak har håndtert ordningen på en god måte.