Hvorfor legger statsråden opp til at forebyggende tiltak mot RS-virus til spedbarn først skal komme på plass neste sesong (vinteren 2027-2028), når anskaffelsen av kikhostevaksine til gravide ble …

Hvorfor legger statsråden opp til at forebyggende tiltak mot RS-virus til spedbarn først skal komme på plass neste sesong (vinteren 2027-2028), når anskaffelsen av kikhostevaksine til gravide ble gjennomført med forbehold om bevilgning slik at tilbudet kunne starte samme sesong, og hvilke grep har statsråden tatt for at beskyttelse mot RS-virus kommer på plass snarest mulig, slik Stortinget vedtok?

Stortinget har vedtatt at forebyggende beskyttelse mot RS-virus til spedbarn skal komme på plass snarest mulig, jf. vedtak 936 (10. juni 2026), Dokument 8:237 S (2025-2026), Innst. 415 S (2025-2026).

I merknadene fra helse- og omsorgskomiteen skrev flertallspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti at «[…] det må være et mål å prioritere tiltaket så snart som mulig, slik at slik at man når flest mulig i neste års sesong.» Og videre at «Dette flertallet ber regjeringen ta alle nødvendige grep for at et program for RSV-immunisering kan starte opp umiddelbart når tiltaket er finansiert.»

Regjeringen foreslår nå finansiering i statsbudsjettet for 2027, men med oppstart først neste sesong. Regjeringen begrunner tidslinjen med at bevilgningen må vedtas før forhandlinger med leverandørene kan starte.

Fremskrittspartiet finner ovennevnte begrunnelse merkelig. Da kikhostevaksinasjon av gravide ble innført i 2024, ble anbudet lyst ut i august 2023, før finansieringen var vedtatt, og kontrakt ble inngått i desember med forbehold om bevilgning. Forskriftsendringen ble sendt på høring med forkortet frist, slik at vaksineringen kunne starte samme sesong. Det viser at det er fullt mulig å forberede innføringen parallelt med budsjettbehandlingen. Dersom statsråden mener det er vesentlige forskjeller mellom disse to eksemplene, bes statsråden redegjøre nærmere for dette.

Finland, Sverige og Island har allerede innført slik beskyttelse. Norge er et av svært få land i Europa uten et tilbud til spedbarn, og hver sesong uten beskyttelse betyr unødvendige sykehusinnleggelser av små barn.

Folkehelseinstituttet publiserte i november 2025 en anbefaling om immunisering mot RSV i nasjonalt vaksinasjonsprogram for å beskytte spedbarn. Helse- og omsorgsdepartementet har siden dette gjennomgått og vurdert utredningen fra Folkehelseinstituttet.

I det første ordinære statsbudsjettet etter at den faglige anbefalingen forelå, har regjeringen satt av 55 millioner kroner til tiltaket i Prop. 1 S (2026–2027). Departementet har allerede bedt Direktoratet for medisinske produkter om å starte anskaffelsesprosessen, med forbehold om Stortingets bevilgning for 2027. Målet er et fullverdig, gratis tilbud over hele landet fra 1. juli 2027, slik at spedbarn er beskyttet fra og med sesongen 2027/2028.

Regjeringen foreslår en teknologinøytral anskaffelse, der begge forebyggingsalternativene vaksine til gravide og antistoff til nyfødte, vurderes. Slik kan vi sikre at vi får det beste tilbudet. En full anbudskonkurranse, leverandørenes leveringstid, forskriftsendringer og nødvendige tilpasninger i tjenesten krever tid. En raskere prosess med direkte anskaffelse av vaksine til gravide kunne hatt en juridisk risiko, og helseeffekten for sesongen 2026/2027 ville vært svært begrenset. Dette fordi det går om lag 12 uker fra vaksinering i anbefalt svangerskapsuke 28 til fødsel.

Det er vesentlige forskjeller mellom de to anskaffelsene representanten viser til. Anskaffelsen av beskyttelse mot RS-virus omfatter et valg mellom to ulike løsninger: vaksine til gravide, som gis i kommunehelsetjenesten, og antistoff til nyfødte, som gis i spesialisthelsetjenesten. Begge gir god beskyttelse, og valget avgjøres gjennom en teknologinøytral anskaffelsesprosess der det beste tilbudet velges. Kikhostevaksinen gjaldt derimot én etablert vaksine innenfor et eksisterende program. Dette gjør anskaffelsen av beskyttelse mot RS-virus mer omfattende og krever et forsvarlig forløp med dialog med leverandører, konkurransegrunnlag og tildeling.
I tillegg må forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram endres. Forskriftsarbeidet forberedes parallelt med anskaffelsen for å spare tid, men kan ikke fullføres før valg av løsning er klart.

Denne prosessen er lagt opp slik at den ivaretar både forsvarlighet og hastighet, i tråd med Stortingets vedtak.

Vaksinering og videreutvikling av vaksinasjonsprogrammene er en viktig del av regjeringens plan for Norge, og bidrar til trygghet for helsa, særlig for de minste. Et gratis, forebyggende tilbud mot RS-virus vil trygge barna våre, hindre alvorlig sykdom og redusere sykehusinnleggelser. Tilbudet vil også gi et mer likeverdig helsetilbud i hele landet og avlaste fastleger, legevakter og sykehus i vintersesongen. Derfor er jeg glad for at bevilgningen nå kommer på plass i det første statsbudsjettet etter at den faglige anbefalingen forelå. Det viser at regjeringen prioriterer folkehelse.