Vil regjeringen legge den årlige listen over prioriterte EU-saker fram for Stortinget før den fastsettes, og vil regjeringen allerede nå følge fristene for konsultasjon av Europautvalget som arbeidsgruppen om Europautvalget har foreslått?

Vil regjeringen legge den årlige listen over prioriterte EU-saker fram for Stortinget før den fastsettes, og vil regjeringen allerede nå følge fristene for konsultasjon av Europautvalget som arbeidsgruppen om Europautvalget har foreslått?

Regjeringen varslet 18. september omfattende endringer i EØS-arbeidet. Hovedgrepet er at arbeidet skal starte når Kommisjonen legger fram et forslag, og ikke først når regelverket er vedtatt i EU. Regjeringen vil også legge fram en årlig liste over særlig viktige EU-saker som skal styre påvirkningsarbeidet. Venstre støtter at Norge kommer tidligere på. Det er en forutsetning for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og for å få ned etterslepet.

Når arbeidet flyttes tidligere i EUs prosesser, flyttes også de viktigste valgene tidligere. Hvilke saker Norge prioriterer, og hvilke posisjoner vi tar før et regelverk er vedtatt, vil i økende grad avgjøre utfallet. Det tilsier at Stortinget bør involveres tidligere enn i dag. Stortingets arbeidsgruppe til å vurdere hvordan Europautvalget skal innrettes for fremtiden har i Dokument 19 (2025–2026) foreslått konkrete frister for når regjeringen skal konsultere Europautvalget, både før og etter at en rettsakt er vedtatt i EU. Forslagene innebærer endringer i Stortingets forretningsorden, men ingenting hindrer regjeringen i å legge fristene til grunn allerede nå. Det er uklart hvordan regjeringens omlegging forholder seg til disse anbefalingene.

Regjeringen deler arbeidsgruppen om Europautvalget sin ambisjon om at Stortinget tidligere og på en bedre måte bør involveres i EU- og EØS-saker av vesentlig betydning for Norge. Regjeringen lanserte en styrking og fornying av EU- og EØS-arbeidet 18. september. I vårt arbeid har vi vært opptatt av og sett hen til arbeidsgruppens rapport. Mange av de samme hensynene som arbeidsgruppen fremhever, har vi også sett på i vårt eget arbeid, inkludert spørsmålet om tidligere involvering. Blant annet er regjeringen positiv til å innta konkrete frister i ulike stadier i EØS-prosessen inn i utredningsinstruksen, retningslinjene om regjeringens forhold til Stortinget eller andre rutiner. Dette må gjøres om det skal være nye krav til frister. Regjeringen er i gang med arbeidet med å endre utredningsinstruksen.
Et sentralt grep i regjeringens styrking og fornying av EØS-arbeidet er at regjeringen skal utarbeide årlige nasjonale prioriteringer for EU- og EØS-arbeidet. Disse skal ta utgangspunkt i Kommisjonens årlige arbeidsprogram, departementenes vurderinger og våre samlede norske interesser. En slik oversikt vil gjøre det tydeligere hvilke saker regjeringen mener er særlig viktige for Norge. Den vil også gi et bedre grunnlag for strategiske diskusjoner i Europautvalget. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan og når denne oversikten best kan legges frem for utvalget.
Jeg ser frem til den videre dialogen med Stortinget om hvordan Europautvalgets arbeid kan videreutvikles.