Hvilke rutiner har departementet for å omdisponere bistandsmidler som står ubrukt mot slutten av året, og vil utviklingsministeren vurdere en fast standardløsning, for eksempel at slike midler går til velfungerende kanaler som Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA)?

Hvilke rutiner har departementet for å omdisponere bistandsmidler som står ubrukt mot slutten av året, og vil utviklingsministeren vurdere en fast standardløsning, for eksempel at slike midler går til velfungerende kanaler som Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA)?

Hvert år blir deler av bistandsbudsjettet ikke brukt som planlagt, og ubrukte midler omdisponeres ofte i nysalderingen av budsjettet i desember. Slike omdisponeringer kan være store. I nysalderingen for 2025 ble kapitalinnskuddet i Klimainvesteringsfondet tredoblet, fra 1 til 3 milliarder kroner. Når beslutninger tas raskt og sent på året, er det fare for at pengene ikke går dit de gjør mest nytte.

Tankesmien Langsikt har derfor for eksempel foreslått at regjeringen bør etablere standardvalg for ubrukte bistandsmidler mot slutten av året. En slik regel kan sende midlene til kanaler som har kapasitet til å ta imot dem og bruke dem godt. IDA er et naturlig alternativ, som uviklingsministeren selv har omtalt som kanskje den aller mest effektive bistanden Norge kan gi for å bekjempe fattigdom. En fast regel vil gi mer forutsigbarhet og sikre at sene omdisponeringer kommer de fattigste til gode.

Det foretas løpende omdisponeringer innenfor budsjettposter gjennom året for å sikre at midlene benyttes der behovene og effekten er størst. Slike tilpasninger er en normal og viktig del av bistandsforvaltningen. Omdisponering av ubrukte bistandsmidler mot slutten av året håndteres først og fremst ved å omdisponere innenfor bevilgninger. Utenriksdepartementet har f.eks. en gjennomgang hver høst av midlene som forvaltes ved utenriksstasjonene der stasjonene melder inn mer- og mindrebehov. Basert på dette reduseres eller økes tildelingene etter en helhetsvurdering, men endringene skjer innenfor f.eks. regionbevilgningen til Afrika eller Asia. På denne måten sikrer vi høy utbetalingsgrad og effektiv bruk av bistanden.

Utenriksdepartementet har normalt et lavt nivå av ubrukte bistandsmidler som overføres fra et budsjettår til det neste. I 2025 utgjorde ubrukte midler om lag 263 mill. kroner, tilsvarende 0,49 pst. av UDs del av bistandsbudsjettet. I 2024 utgjorde ubrukte midler 0,44 pst. og i 2023 var prosenten på 1,28. Det vil alltid være noe ubrukt bevilgning som overføres til neste år. Årsaker til dette kan f.eks. være uforutsette forsinkelser i oppstart eller gjennomføring av prosjekter og programmer. Derfor har de aller fleste tilskuddspostene på bistandsbudsjett stikkordsfullmakt «kan overføres».

Dersom det er et reelt mindrebehov på en post og midler skal flyttes til en annen post, meldes dette inn i nysalderingen. De fleste endringene i nysalderingen skyldes først og fremst at anslag for enkelte utgifter må justeres gjennom året. De siste årene har endringer i flyktningutgifter som kan telles som en del av bistandsbudsjettet utgjort den største årsaken til omdisponeringer. Når regjeringen foreslår å omdisponere midler til annen bistand prioriterer vi tiltak med reelle behov og der midlene kan utbetales før årsskiftet, som oftest gjennom seriøse og godt kjente organisasjoner som Utenriksdepartementet og Norad allerede har tilskuddsavtaler med. Det er bl.a. alltid behov for humanitær bistand også mot slutten av året, spesielt når det oppstår nye kriser gjennom året.

Bidrag til IDA besluttes på bakgrunn av Norges deltakelse i giverpåfyllingene som foregår gjennom en treårig syklus, og hvor prioriteringene for IDA fremforhandles av givere og representanter for låntakerlandene. Jeg er enig i at IDA er en effektiv kanal som leverer solide resultater. Derfor har regjeringen i inneværende påfyllingsrunde økt kjernestøtten til IDA med 50 %. Strategien for Norges samarbeid med Verdensbanken for perioden 2026-2030 vektlegger økt kjernebidrag til IDA, da først og fremst gjennom påfyllingsforhandlingene. Eventuelle tilleggsbevilgninger utenom påfyllingene forutsetter at norske prioriteringer gjenspeiles i IDAs prioriteringer, slik tilfellet er nå.

Jeg mener det er lite hensiktsmessig å innføre en standardordning der eventuelle udisponerte bistandsmidler automatisk går til én bestemt kanal. Det er derimot viktig å gjøre konkrete, faglige vurderinger hvor IDA er en av flere kanaler som må vurderes.

Merk at den nevnte økningen på 2 mrd. kroner til Norfunds Klimainvesteringsfond i nysalderingen for 2025 var en tilleggsbevilgning vedtatt av Stortinget som del av budsjettbehandlingen. Økningen skyldtes ikke ubrukte midler på UDs del av bistandsbudsjettet.