De siste årene har aktører på rettshjelpsfeltet og utredninger påpekt at det er et stort udekket behov for rettshjelp i befolkningen. Likevel har det flere år på rad vært et mindreforbruk i …

De siste årene har aktører på rettshjelpsfeltet og utredninger påpekt at det er et stort udekket behov for rettshjelp i befolkningen. Likevel har det flere år på rad vært et mindreforbruk i hundremillionerklassen på statsbudsjettets kapittel 470 «Fri rettshjelp».
Hvorfor er det ikke rettet opp i at midlene til fri rettshjelp ikke brukes opp når behovet er så stort i samfunnet for fri rettshjelp, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at midlene Stortinget bevilger til fri rettshjelp faktisk brukes fullt ut?

Rettshjelpstiltakene har over lang tid påpekt et stort udekket
rettshjelpsbehov i befolkningen. Det samme gjorde Rettshjelpsutvalget i NOU 2020:5, se
eksempelvis utredningens kapittel 8. Da Justis- og beredskapsdepartementet satt ned
en arbeidsgruppe for å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp ble tatt inn i mandatet
at «[d]et er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i
juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket».

Ved behandlingen av Prop. 103 L (2024-2025) påpekte Justiskomiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet at flere av høringsinstansene hadde uttalt at de foreslåtte endringene i
rettshjelpsloven ikke i tilstrekkelig grad møter samfunnets behov for rettshjelp. Deretter
ble det uttalt at «[d]isse medlemmer anerkjenner at det udekkede rettshjelpsbehovet
fortsatt er stort, og viser til at Arbeiderpartiet vil fortsette å arbeide for å styrke den
offentlige rettshjelpsordningen».

Tall fra statsregnskapet viser at det per 31. august er budsjettert med å ha brukt 678
millioner kroner på kapittel 470 «Fri rettshjelp», men at det kun er brukt 466 millioner.
Det er følgelig mye som tyder på at det vil brukes mindre midler på rettshjelp enn det
som er budsjettert for. Et slikt mindreforbruk vil være del av en trend for kapittel 470 «Fri
rettshjelp». Statsregnskapet for 2024 og 2025 viser for eksempel et mindreforbruk på
henholdsvis 199 og 110 millioner kroner.

De siste fem årene, med unntak av for 2024, har bevilgningen på kapittel 470 «Fri
rettshjelp» blitt nedjustert ved ny saldering av statsbudsjettet mot slutten av året.
Differansen mellom vedtatt bevilgning på statsbudsjettet (blå bok), og faktisk forbruk,
utgjorde for 2021, 2022, 2023 og 2025 henholdsvis 106, 194, 123 og 203 millioner
kroner.

Regjeringen har de siste årene styrket rettshjelpsordningen betydelig. Først gjennom å fremme Prop. 124 L (2022–2023), som ledet til lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelpsloven (ny modell for økonomisk behovsprøving), og senere gjennom å fremme Prop. 103 L (2024–2025), som ledet til lov 20. juni 2025 nr. 85 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) Disse lovendringene fører samlet til at langt flere har tilgang på rettshjelp enn tidligere.
Som departementet skriver i lovproposisjonenes kapitler om økonomiske og administrative konsekvenser, er de økonomiske anslagene usikre. I Prop. 124 L (2022–2023) er det lagt til grunn at rettshjelputgiftene vil øke i de to første årene etter innføring av ny modell, før utgiftene stabiliserer seg. Det er derfor for tidlig å si noe sikkert om effekten den nye modellen for økonomisk behovsprøving har på utgiftene til fri rettshjelp. De årlige utgiftene til fri rettshjelp påvirkes også av andre forhold, som størrelsen på den offentlige salærsatsen.
Posten det bevilges midler til fri rettshjelp på i statsbudsjettet er en regelstyrt post, som innebærer at forventede utgifter anslås basert på gjeldende regler som er vedtatt av Stortinget. Enkelte år har bevilgningen på posten blitt nedjustert i nysalderingen. Dette vurderes i de ordinære budsjettprosessene.