Mener statsråden ventetiden er verdig og rettferdig ved Kontoret for voldsoffererstatning, og hvordan vil i så fall statsråden senke den svært lange ventetiden som går over år, og som kan være svært utfordrende for ofrene?

Mener statsråden ventetiden er verdig og rettferdig ved Kontoret for voldsoffererstatning, og hvordan vil i så fall statsråden senke den svært lange ventetiden som går over år, og som kan være svært utfordrende for ofrene?

På hjemmesiden til Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV) er det lagt ut anslag på forventet saksbehandlingstid. Jeg leser at det er stor forskjell mellom ny og gammel lov, og saker med eller uten skyldkonstatering.

De ansatte ved KFV gjør en god jobb, men det kan virke som om kapasiteten er for lav når det på enkelte saker er svært lang saksbehandlingstid. I saker etter gammel lov, uten skyldkonstatering behandler KFV nå saker fra hvor all dokumentasjon var tilgjengelig og ettersendingsfristen gikk ut 19. august 2022. Det er altså over 4 år i saksbehandlingskø fra man har fått saken klar til vedtaksbehandling.

Dette medfører en svært vanskelig situasjon for mange voldsutsatte.
Ventetiden er både frustrerende og praktisk vanskelig ved at man ikke kan sette strek og legge en vond tid eller hendelse bak seg, men den kan også være svært skadelig for helsen når et voldsoffer blir tvunget til å sette livet på vent.

KFV har selv fremhevet at voldsutsatte ofte har en varig helsesituasjon som ikke er avklart og at konsekvensene av volden kan utvikle seg over tid. Flere søkere har store utfordringer, PTSD og er sårbare, og derfor er det oppsiktsvekkende at kontoret har så lang ventetid på enkelte saker.

Det bør være mulighet for regjeringen å prioritere ressurser til restansenedbygging, konkret individuell vurdering, delvedtak, forskudd eller annen midlertidig løsning.

Dagens behandlingstid hos KFV rammer mennesker som allerede er alvorlig skadet, og systemet kan i praksis føre til ytterligere retraumatisering og helseskade.
Dette handler altså ikke bare om penger, men om rettferdighet, verdighet og om at voldsutsatte kan få komme seg videre i livet og ikke bli stående i årevis som et saksnummer i en kø.

Jeg har stor forståelse for at lang saksbehandlingstid i voldserstatningssaker oppleves krevende for søkere. Til spørsmålet om hva jeg som statsråd vil gjøre for å senke den svært lange ventetiden viser jeg til mitt svar av 14. august 2026 på spørsmål nr. 3449 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) som gjaldt samme tema, hvor jeg uttalte:
«Det har blitt iverksatt en rekke tiltak over tid for å forhindre at voldsutsatte må vente på svar i flere år. Lang saksbehandlingstid var en viktig del av bakgrunnen for at det ble innført en ny voldserstatningslov 1. januar 2023. Den nye loven gir raskere behandling da de aller fleste saker behandles i domstolene og hvor idømt erstatning bare utbetales av Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) uten videre behandling. Også søknader etter ny lov som ikke behandles av domstolen er enklere å behandle for KFV på grunn av færre skjønnsmessige vilkår. På sikt vil dette bidra til kortere saksbehandlingstid i alle voldserstatningssaker.
Ved overgangen til ny lov var det imidlertid over 6 700 saker i restanse etter gammel lov. For å sikre en god og effektiv implementering av ny lov ble det gitt føringer om at saker etter ny lov skulle prioriteres, samtidig som at saker etter gammel lov skulle «behandles innen rimelig tid». Nedbyggingen av restansene etter gammel lov har dessverre ikke har gått raskt nok. Det har blitt igangsatt flere tiltak. I revidert nasjonalbudsjett i juni 2024 ble det blant annet tilført ekstraordinære midler til nedarbeidelse av restanser etter gammel lov; henholdsvis to mill. kroner for 2024 og fire mill. kroner for 2025. Økte budsjetter har likevel ikke automatisk gitt økt produksjon siden KFV over tid har hatt utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde arbeidskraft. Som det fremgår av KFVs årsrapport for 2025 har imidlertid kontoret ved utgangen av 2025 klart å øke bemanningen til 34 ansatte, fra 30 ansatte ved utgangen av 2024 og 26 ansatte ved utgangen av 2023. KFV peker blant annet på at restansene etter gammel lov kjennetegnes av høy kompleksitet og varierende dokumentasjonsgrunnlag. Dette bidrar til økt ressursbruk per sak og lengre behandlingstid. I tillegg til bemanningsøkning, har KFV blitt bedt om å se på ytterligere tiltak, herunder hvordan en kan få til en mer effektiv saksbehandling og ressursbruk, muligheter for forenklinger, og bedre informasjon ut til brukerne. I årsrapporten for 2025 skriver etatsstyrer Statens sivilrettsforvaltning (SRF) følgende om KFVs tiltak:
«Resultater per 1. tertial 2025 lå under SRFs forventning, noe som ga grunn til bekymring om målsetningene ville nås. På denne bakgrunn fikk KFV i oppdrag å utarbeide en konkret tiltaksplan for bruk av ekstramidlene ut året. I oppfølgingen viste SRF også til Sivilombudets særskilte melding til Stortinget som peker på ulike måter å nedarbeide restanser i en overgangsperiode. KFVs tiltaksplan omfattet blant annet opprettelse av prosjektstillinger, forenklede fullmakter og sortering av sakene etter sakstype og kompleksitet slik at saksbehandlere kan behandle flere like saker i sammenheng. Ved årsskiftet er restansen redusert med 33 prosent - fra 4714 til 3156 saker og saksproduksjonen har økt med 46 prosent sammenliknet med 2024. Dette viser en tydelig og positiv utvikling. Samtidig gjenstår et betydelig arbeid før restansen er nedbygd. Resultatene tyder på at kapasitetsøkningen og de målrettede tiltakene har hatt god effekt, men at det fortsatt vil være behov for vedvarende innsats for å sikre at brukere som lenge har ventet på svar, får behandlet sine saker. Restansen bestod ved årsskiftet av 2986 førstegangssøknader og 170 tilleggssøknader og 94 prosent av sakene var vedtaksklare.»
Statens sivilrettsforvaltning har i andre tertialrapport som ble oversendt Justis- og beredskapsdepartementet 1. oktober 2026 vist til at restansen hos Kontoret for voldsoffererstatning per 1. september 2026 er redusert med 32,3 prosent siden nyttår (829 saker) og består nå av 2 457 saker. Jeg vil fortsette å følge situasjonen tett og kan forsikre representanten om at temaet har høy prioritet på voldserstatningsfeltet. Den lange saksbehandlingstiden vil for eksempel være et av hovedtema under etatsstyringsmøtet med Statens sivilrettsforvaltning i høst.