EUs energipriser er mangedobbelt av de man konkurrerer med globalt , og de siste tiår har man primært fokusert på ny uregulerbar, uforutsigbar kraft, uten omtanke for systemkostnader og …

EUs energipriser er mangedobbelt av de man konkurrerer med globalt , og de siste tiår har man primært fokusert på ny uregulerbar, uforutsigbar kraft, uten omtanke for systemkostnader og fornyningssikkerhet. De nordiske energiministrene sendte brev til EU i fjor og ba de vektlegge totalkostnadene for planen om "Affordable Energy".
Hva gjør den norske regjering med tanke på totalkostnadene, hvordan skal de reduseres og hvordan er regjeringen sikker på at dagens regime ikke kan føre til betydelige samfunnsmessige feilinvesteringer?

5 September 2025 sendte den norske regjeringen, med Energiministeren som avsender følgende brev sammen med våre nordiske naboer til EUs energikomissær. Under er noen utdrag fra teksten:

"Common positions on power market aspects of the
Action Plan for Affordable Energy"
By the Ministers responsible for energy in Finland, Norway and Sweden
Finland, Norway and Sweden welcome the European discussion on how to address high
energy prices for the competitiveness of the EU following the EU-Commission
presentation of the Affordable Energy Action Plan.

To reach our climate targets, Europe needs all technologies that can contribute to
decarbonization.

We share the Commission's assessment that high energy prices are a structural
problem for Europe's competitiveness. Europe must not lose focus on the objective of
delivering clean energy at affordable prices to our citizens and companies.

Europe needs to focus on the total system costs of the energy system.»

https://www.regjeringen.no/contentassets/1b0a0dcab54b41bdabb243adbcdc4ace/final-common-positions-fi-no-se.pdf

Jeg er enig i at det europeiske kraftsystemet er komplekst. Norske kraftpriser påvirkes av utviklingen i landene rundt oss gjennom kraftutveksling og av utviklingen i globale og europeiske energimarkeder. Når sentrale globale energileveranser reduseres og transportårer trues, øker usikkerheten og konkurransen om et allerede knappere tilbud i de globale energimarkedene. Det gir høyere og mer volatile priser på olje, gass, kraft og mange andre varer. Dette har vi sett både etter Russlands invasjon av Ukraina og i forbindelse med den pågående uroen i Midtøsten. Norge har en viktig rolle med å bidra med stabile og forutsigbare leveranser av olje og gass til Europa, leveranser som både styrker energisikkerheten i en krevende situasjon og bidrar til at energiprisene er lavere enn de ellers ville vært.. I tillegg til uroen i de globale energimarkedene, har det europeiske kraftsystemet gjennomgått store endringer de siste årene med nedlegging av regulerbar produksjon og økt innslag av væravhengig kraftproduksjon. I tillegg påvirkes mye av energiproduksjonen av varmere og mer ustabilt vær. Dette kan i enkelte situasjoner bidra til høye og ustabile priser også i Norge. Videre har høye og variable kraftpriser bidratt til at anskaffelsen av reserver har blitt dyrere.

Det viktigste for et velfungerende kraftsystem er at det kan levere strøm når det trengs og til den laveste samfunnsøkonomiske kostnaden. Kraftmarkedet er det viktigste verktøyet vi har for å sikre at ressursene utnyttes effektivt og for at forsyningssikkerheten ivaretas. Vi har høy forsyningssikket i Norge. For å håndtere den økte kompleksiteten i kraftsystemet er det gjort flere nødvendige endringer i kraftmarkedet de siste årene. Blant annet ble flytbasert markedskobling i spotmarkedet innført høsten 2024. Flytbasert markedskobling bidrar til at nettet kan utnyttes bedre.

Statnett som systemansvarlig skal sammen med de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden sørge for at det til enhver tid er balanse i det nordiske kraftsystemet. Systemdrifts-kostnadene til Statnett er kostnadene forbundet med å sikre tilstrekkelig med reguleringsevne og håndtere flaskehalser i nettet.

Utviklingstrekkene i landene rundt oss viser at energiomstillingen krever økt fleksibilitet i kraftsystemet, og at balansekostnadene øker. Det norske kraftsystemet skiller seg imidlertid fra det europeiske, med vår store tilgang på regulerbar vannkraft. Virkningene av innfasing av mer uregulerbar produksjon er derfor langt mindre enn i mange andre europeiske land.

Det er positivt at det nå er økt interesse for effektutvidelser i vannkraften som kan øke reguleringsevnen i det norske kraftsystemet ytterligere. For å forenkle og effektivisere utbyggingen av kraftproduksjon og strømnett, annonserte regjeringen i august at vi vil redusere dobbelregulering og forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.