Er det gjennomført en dokumentert personvernkonsekvensvurdering (DPIA) for behandlingen av veteraners helseopplysninger og medisinske spesialisterklæringer i statlige erstatnings- og …

Er det gjennomført en dokumentert personvernkonsekvensvurdering (DPIA) for behandlingen av veteraners helseopplysninger og medisinske spesialisterklæringer i statlige erstatnings- og kompensasjonssaker, og dersom dette ikke er gjort, vil statsråden ta initiativ til en slik vurdering for å sikre veteranenes personlige integritet og hindre at opplysningene brukes til nye eller uforenlige formål?

Undertegnede har vært i kontakt med mange fortvilte veteraner og pårørende. De har fortalt om oppsiktsvekkende begrunnelser for avslag, også i saker der diagnose, skade og årsakssammenheng allerede er medisinsk avklart. Flere opplever at spesialisterklæringer blir omfortolket eller satt til side, og at svært personlige helseopplysninger brukes på en måte de ikke var forberedt på.

Dette samsvarer med problembeskrivelsen i Innst. 21 S (2020–2021). Komiteens flertall viste til at spesialisterklæringer om psykiske belastningsskader settes til side i mange saker, og at veteranene opplever et tungt system som mistenkeliggjør dem. Flertallet understreket behovet for å styrke tilliten til spesialisterklæringene.

Veteransakene kan inneholde omfattende journalmateriale om traumer, psykisk helse, behandling, funksjonsevne og familieforhold. Helsepersonelloven §§ 4 og 15 skal sikre at medisinske erklæringer utarbeides faglig forsvarlig, varsomt, nøyaktig og objektivt. Når slike opplysninger oversendes til en statlig erstatnings- eller kompensasjonsordning, må veteranen kunne ha tillit til at opplysningene brukes til det oppgitte formålet, innenfor sin medisinske sammenheng og av personer med nødvendig kompetanse.

Dersom opplysningene også brukes til nye forsikringsmessige vurderinger av diagnose, alternative sykdomsårsaker eller statens økonomiske ansvar, må formålet, nødvendigheten og risikoen for veteranen være tydelig vurdert. Det må også avklares hvem som får tilgang, hvilke roller mottakerne har, og hvordan den medisinske integriteten i erklæringene beskyttes.

En personvernkonsekvensvurdering (DPIA) kan kartlegge hele informasjonsflyten mellom helsetjenesten, sakkyndige, Forsvaret, Statens pensjonskasse og klageorganet. Den kan avdekke om helseopplysninger brukes til andre formål enn de ble innhentet for, og hvilke tiltak som er nødvendige for å beskytte veteranenes integritet.

Jeg viser til at EUs personvernforordning (GDPR) inneholder grunnleggende prinsipper og vilkår for å behandle personopplysninger. Forordningen er gjort til norsk lov gjennom personopplysningsloven. Kravet til å foreta en personvern-konsekvensvurdering (DPIA) står i GDPR artikkel 35.

I begrunnelsen for spørsmålet ditt viser du til informasjonsflyten mellom helsetjenesten, sakkyndige, Forsvaret, Statens pensjonskasse og klageorganet. I svaret mitt her omtaler jeg derfor i hovedsak Statens pensjonskasse forvaltning av ordninger for veteraner. Regelverket for særskilte ordninger for veteraner sorterer under Forsvarsdepartementets ansvarsområde. Noen av disse ordningene forvaltes av Statens pensjonskasse som sorterer under mitt departement.

Jeg kan bekrefte at Statens pensjonskasse har gjennomført en dokumentert personvernkonsekvensvurdering for behandling av personskadesaker, herunder krav som springer ut av tjeneste i internasjonale operasjoner. Det er korrekt, som representanten skriver, at veteransakene gjennomgående inneholder omfattende journalmateriale om traumer, psykisk helse, behandling, funksjonsevne og familieforhold. Hvilke opplysninger som er nødvendig for å behandle krav er belyst i tidligere stilte spørsmål og svar til Stortinget. Jeg viser til mitt svar på spørsmål fra stortingsrepresentanten Moxnes 25. september i år, Dokument nr. 15:3924 (2025-2026).

Fra denne besvarelsen viser jeg til følgende:
«Når det gjelder innhenting av helseopplysninger og forholdet til Grunnloven § 102, hvor det følger at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon, påpeker jeg at i erstatningssaker er det den som søker erstatning som må sannsynliggjøre at vilkårene for rett til erstatning er oppfylt. Det gjelder også i veteransaker. Erstatningssøker kan motsette seg at forvaltningen innhenter helseopplysninger. Det vil imidlertid svekke muligheten for å sannsynliggjøre erstatningskravet, ettersom en medisinsk sakkyndig vanskelig kan utarbeide spesialisterklæring uten tilstrekkelige helseopplysninger. SPK har ikke tidligere erfart at dette er en problemstilling i veteransaker, og SPK innhenter helseopplysninger i samarbeid med veteranen og ev. veteranens advokat.
Det følger også av forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. SPK har i tillegg en lovbestemt rett til å innhente personopplysninger etter lov om Statens pensjonskasse §§ 45 til 45b, jf. § 1.»
Rent praktisk vil Statens pensjonskasse, når det sendes anmodninger om opplysninger (herunder helseopplysninger), presisere hvilke tidsperiode og opplysninger som er relevant og som Statens pensjonskasse ønsker tilsendt. I svært mange saker springer kravet ut av tjeneste i internasjonale operasjoner flere tiår tilbake, ofte tilbake til tidlig 1980-tall. Sammenholdt med kravet om at saken skal være så godt opplyst som mulig gjør dette at dokumentasjonsmengden i saken blir omfattende.

Dersom Statens pensjonskasse mottar opplysninger som ikke er relevante eller nødvendige for saken, slettes disse. Hvis opplysningene gjelder navngitte tredjepersoner uten grunnlag for deling, varsler Statens pensjonskasse avsenderen. All informasjon lagres på sikre servere, og Statens pensjonskasse bruker kryptering og andre sikkerhetstiltak for å beskytte opplysningene mot misbruk og uautorisert tilgang. Ansatte i Statens pensjonskasse har taushetsplikt, og kun saksbehandlere med tjenstlig behov har adgang til å benytte opplysningene. Dette reguleres av interne rutiner, og det gjøres kontroller for å sikre at rutinene overholdes. Statens pensjonskasse logger hvem som har vært inne på en sak i saksarkivet, og i tillegg vil det også være synlig i loggen på det aktuelle dokumentet i saksbehandlings-systemet. Statens pensjonskasse gjennomfører innsynsrevisjoner der formålet er å kontrollere at det kun er saksbehandlerne med tjenstlige behov som har vært inne på saken.

Når det gjelder deling av opplysninger, er utgangspunktet at dokumentasjon i sakene er taushetsbelagt, og ikke kan deles utenfor saksbehandlingen. I Statens pensjonskasses personvernerklæring står det: «Hvis andre instanser har lovhjemmel eller samtykke fra deg kan opplysningene leveres til tredjepart. Slike instanser kan være Nav, andre forsikringsselskaper eller leger som skal vurdere saken din»

I veteransaker sender Nav ofte en forespørsel om deling av dokumentasjon til Statens pensjonskasse. Årsaken til det kan være at veteranen, på grunn av plager relatert til tjenesten, har sendt en søknad om menerstatning, uføretrygd eller yrkesskadefordel til uføretrygden. Nav har hjemmel til å innhente opplysninger jf. folketrygdloven § 21-4. Statens pensjonskasse sender kun den dokumentasjon det er bedt om i oversendelsesbrevet fra Nav. Eventuell overskuddsinformasjon sladdes før oversendelse.

I veteransaker skal Statens pensjonskasse innhente en spesialisterklæring. Dette følger av regelverket som Forsvarsdepartementet er ansvarlig for. Den medisinsk sakkyndige utarbeider en erklæring basert på et mandat fra Forsvarsdepartementet, en samtale med veteranen og bakgrunnsdokumentasjonen som Statens pensjonskasse har innhentet.

GDPR krever at personopplysninger ikke lagres lenger enn nødvendig for formålene de er samlet inn for. Statens pensjonskasse må kunne ha muligheten til å behandle nye krav fra samme sak, og unngå at samme skade blir erstattet flere ganger. Alle saksdokumenter og personopplysninger blir lagret kun så lenge det er nødvendig for å fylle disse formålene, og blir deretter slettet.

Statens pensjonskasse har en personvernerklæring, som ligger tilgjengelig på spk.no, og den som søker erstatning/kompensasjon fra Statens pensjonskasse får tilsendt informasjon om hvordan Statens pensjonskasse behandler personopplysninger.