Kan statsråden redegjøre for alle endringer og kutt som er gjort i ambulansetilbudet i de regionale helseforetakene de siste fem årene med økonomiske innsparinger som begrunnelse, og fordelt på tettbygde strøk og spredtbygde strøk?

Question

Jan Christian Vestre · Accepted Answer

Ambulansetjenesten er en sentral del av den akuttmedisinske kjeden og skal sikre befolkningen forsvarlig hjelp i hele landet. De regionale helseforetakene har ansvar for å organisere og dimensjonere tjenesten ut fra blant annet geografi, bosetting, oppdragsmengde og risiko.

For å besvare spørsmålet har jeg innhentet opplysninger fra de regionale helseforetakene som gjengis i sin helhet nedenfor:

Helse Sør-Øst RHF
«Helse Sør-Øst RHF har innhentet følgende informasjon fra helseforetakene:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF har ansvar for bilambulansetjenesten i Oslo, størstedelen av Akershus og Kongsvingerregionen i Innlandet. Ambulansetjenesten er organisert med 19 ambulansestasjoner i dette området. Helseforetaket vurderer kontinuerlig ambulansens beredskap og befolkningens forventede behov for ambulansetjenester for å sikre best mulig bruk av de samlede ressursene.

Siste fem år er det gjennomført en reduksjon tilsvarende to ambulanser i Oslo. Reduksjonene gjelder dermed tettbygd strøk. Det er ikke gjennomført tilsvarende reduksjoner i ambulansetilbudet i spredtbygde deler av Oslo universitetssykehus HFs opptaksområde.

Helseforetaket har i tillegg innført dynamisk beredskapsplanlegging. Dette innebærer at antallet ambulanser tilpasses forventet aktivitet. I perioder med lavere forventet aktivitet, blant annet enkelte ferieperioder, kan beredskapen reduseres med inntil fem ambulanser. I perioder med forventet høy aktivitet, som nyttårsaften og ved større arrangementer, settes det inn ekstra ressurser. Dette er en løpende tilpasning av beredskapen og ikke permanente endringer i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetilbudet. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet. Tilgjengeligheten i ambulansetjenesten følges løpende for å sikre et godt tilbud til befolkningen innenfor vedtatte økonomiske rammer.

Sykehuset Østfold HF
Sykehuset Østfold HF har ansvar for ambulansetjenesten i Østfold. Ambulansetjenesten er organisert med 5 ambulansestasjoner i dette området. Sykehuset Østfold HF har de siste årene styrket ambulansetjenesten i vårt dekningsområde (spesielt i forbindelse med budsjett 2024 og 2025), og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet.

Det er per nå ikke vedtatt framtidige endringer i ambulansetjenesten. Budsjettprosessen for 2027 er ikke avsluttet, og eventuelle framtidige endringer er derfor ikke besluttet.

Vestre Viken HF
Vestre Viken HF har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde, og har ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet. Det har vært noe beredskapsreduksjon og omrokkering av ambulanser i forbindelse med sommerferieavvikling, når det er naturlig lavere aktivitet enn resten av året.

Vestre Viken HF har også hatt en sporadisk beredskapsreduksjon i form av en enkelt ambulanse ved akutt sykefravær i Drammensregionen på natt, når det er naturlig svært lav aktivitet. Begge tiltakene er ROS-analysert i samarbeid med fagorganisasjoner og vernetjeneste og drøftet med fagorganisasjonene og vernetjenesten.

Vestre Viken HF styrket ambulansetilbudet senest i 2024, da med å utvide tilbudet fra ansestesilegebemannet legebil til også å gjelde en egen intensiv ambulanse for intensivoppdrag som da er bemannet med samme personell som er fra legebilen. Driften er 24 timer i døgnet, hele året.

Sykehuset i Vestfold HF
Det er ikke gjort kutt eller omstruktureringer i ambulansetjenesten siste 5 år i Vestfold grunnet økonomi.

Sykehuset Telemark HF
Sykehuset Telemark HF har ikke foretatt kutt eller strukturelle endringer i ambulansetilbudet i denne fem-års perioden.

Sørlandet sykehus HF
Sørlandet Sykehus HF ikke foretatt kutt i ambulansetilbudet og har over tid styrket ambulansetilbudet i sitt dekningsområde. Særskilt har syketransport blitt styrket med ekstra bil i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord i hhv. 2022, 2023 og 2024. Selv om dette i seg selv avlaster ambulansetjenesten, har denne blitt ytterligere styrket i Kristiansandsområdet med ekstra ambulanse på ettermiddag/kveldstid i 2024. I 2025 ble tilbudet utvidet med anestesilegebemannet legebil til intensivoppdrag, med deldøgnsbemanning.

Sykehuset Innlandet HF
Det er ikke gjennomført reduksjoner i antall ambulansestasjoner eller akuttambulanser i Sykehuset Innlandet i perioden 2021–2026. Det er 26 ambulansestasjoner Sykehuset Innlandet HFs opptaksområde med 44 operative ambulanseressurser, av disse er det 37 døgnbiler. I tillegg har Sykehuset Innlandet HF en legebemannet akuttbil, som er en akuttmedisinsk ressurs, men organisatorisk tilhører luftambulanseavdelingen og ikke ambulanseavdelingen. Foretaket styrker beredskapen i påske og høytider og bruker ambulanseberedskapen dynamisk utfra aktivitet/behov.

Endringer gjennomført i perioden 2021 til i dag;
I 2021 ble én ambulanseressurs flyttet fra ambulansestasjonen på Vinstra til ambulansestasjonen på Otta. Den ble samtidig utvidet fra en dagambulanse til døgnambulanse. Bakgrunnen var behov for økt kapasitet i regionen, og spesielt lengst nord i Gudbrandsdalen.

I 2022 ble det omdisponert personell/ressurs til samarbeidsprosjektet mellom ambulansestasjon Hamar og Hedmarken interkommunale legevakt, med bemanning av legevaktbil. Dette for å styrke den akuttmedisinske kjede og øke frekvensen på sykebesøk i hjemmet og kommunale intuisjoner for å minske presset på ambulansetjenesten.

Senere er ambulanseberedskapen i Trysil/Engerdal styrket ved at en ambulanse, bemannet kun på dagtid i Engerdal, ble omgjort til en døgnbemannet akuttbil stasjonert i Trysil.

I 2024 ble det etablert en egen seksjon for planlagt tilrettelagt transport, med mål om bedre ressursutnyttelse, avlastning av akuttambulanser og bedre tilpasset transport for pasientene.»

Helse Vest RHF
«Helse Vest RHF har henvendt seg til helseforetakene i regionen for informasjon i saken.

Helse Bergen
Helse Bergen HF og akuttmedisinsk avdeling har gjennomgått utviklingen i ambulanseberedskapen de siste fem årene med særlig vekt på endringer som har vært begrunnet i økonomiske og budsjettmessige forhold.

I perioden er det gjennomført enkelte mindre justeringer i ambulanseberedskapen. Reduksjonene som er gjennomført har vært knyttet til en nattambulanse på Sotra og en i Knarvik og har hatt bakgrunn i økonomiske og budsjettmessige tiltak. Samtidig er beredskapen styrket gjennom opprettelse av en dagambulanse i Åsane i 2022, utvidelse til døgnberedskap for en ambulanse i Bergen sentrum i 2026, samt utvidet driftstid for ambulansen i Øygarden som også er i tråd med tiltakene i prehospital plan for foretaket. Samlet gir disse tiltakene en økning på 125 beredskapstimer per uke, mens reduksjonene utgjør 96 timer per uke. Nettoeffekten er dermed en styrking av ambulanseberedskapen på 29 timer per uke sammenlignet med situasjonen i 2020.

Alle de aktuelle endringene er gjennomført i områder som klassifiseres som tettbygd strøk etter Helsedirektoratets definisjoner. Helse Bergen har så langt ikke gjennomført reduksjoner i ambulanseberedskapen i spredtbygde områder som følge av økonomiske eller budsjettmessige innsparinger i den aktuelle perioden.

Helse Stavanger
Helse Stavanger HF har ikke gjennomført reduksjoner i det samlede ambulansetilbudet de siste fem årene begrunnet med økonomiske innsparinger.

I perioden er det gjennomført enkelte organisatoriske og driftsmessige tilpasninger for å sikre god ressursutnyttelse innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Dette omfatter blant annet
flytting av ressurser mot områder med høyere oppdragsmengde etter at nye samferdselsforbindelser har redusert kjøretidene i deler av opptaksområdet.

Ved åpningen av SUS Ullandhaug i 2025 ble ambulansetjenesten styrket med en ny dagambulanse som følge av forventet aktivitetsøkning knyttet til todelt drift. I perioder med høyt sykefravær, ferieavvikling og bemanningsutfordringer har enkelte vakter stått ubemannet. Dette er håndtert gjennom aktiv flåtestyring, omdisponering av ressurser og samarbeid med legevakttjenesten for å opprettholde et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud.

Helse Fonna
Helse Fonna HF har ikke tatt ned noe ordinær drift de siste 5 årene. Enkelt dager og unntaksvis kan foretaket ha hatt en ressurs mindre grunnet lav aktivitet eller grunnet akutt sykdom.

Helse Førde
Helse Førde HF har en avklart ambulansestruktur etter en helhetlig gjennomgang av ambulansetjenesten (prehospital plan) i perioden 2018–2022. Endringene ble evaluert sammen med involverte kommuner over en periode på to år. I dag har Helse Førde 19 døgnbemannede ambulansebiler, 8 dagbiler og 2 fullverdige båtambulanser. Det er til sammen 29 ambulanseressurser for om lag 107 000 innbyggere i nedslagsfeltet. Det betyr om lag en ambulanseressurs per 3 700 innbyggere, som viser en desentralisert struktur. I opptaksområdet er også ambulansehelikopter i Førde og redningshelikopter (SAR Queen) i Florø. Endringene siste fem årene har vært del av en helhetlig strukturgjennomgang. Flere av tiltakene har økt kapasitet, mens andre har redusert og tilpasset beredskap. Det er etablert hvit ambulanse (syketransport) mandag til fredag i tettbygde strøk. Dagambulanse-tilbudet er utvidet med lengre aktiv tid på ettermiddag og kveld.

I grisgrendte strøk - båtambulanse: Tallet på båter er redusert fra tre til to, med stasjoner i Hardbakke (Solund) og Florø (Kinn). Fartøyene er nå fullverdige ambulansebåt-fartøy. Samtidig er besetningen styrket med egen ambulansearbeider om bord. Det utgjør over 3,5 årsverk.
Ytre Bremanger: Ambulansebilen ble lagt ned i 2022/2023 som del av etableringen av et bedre båtambulansetilbud. Det er fremdeles ambulansebil i Svelgen i Bremanger.
Luster/Sogndal: Ambulansebilen er flyttet fra Luster til en mer sentral plassering i Sogndal. Aktiv tid er utvidet, og det har gitt noe økt bemanning.
Stad (Nordfjordeid): Aktiv tid på dagbilen er utvidet.
Fjaler og Høyanger: Samlet er en døgnbil omgjort til dagbil. Det er en pågående prosess med kommunene for å avklare lokaliseringa av disse ressursene.

Helse Førde understreker at den største endringen og sentralisering i akuttmedisinske kjede er reduksjon i tallet på legevakter i kommunene. Dette er omtalt i den samme stortings-meldingen Meld. St. 23 (2024–2025) som det vises til. Endringen har ført til færre og større legevaktdistrikt, som i liten grad rykker ut til distriktene. Dette har i sin tur økt belastningen på ambulansetjenesten. Det er et viktig bakteppe når man utelukkende stiller spørsmål om spesialisthelsetjenesten sin del av akutt-tilbudet og etterspør samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.»

Helse Midt RHF
«Det er i Helse Midt-Norge de siste fem årene ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Tjenesten er i samme periode styrket på flere områder. Innspillet er utarbeidet etter innspill fra prehospital fellestjeneste og helseforetakene i Helse Midt-Norge.

Helse Nord-Trøndelag HF har 13 operative ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. I 2026 ble en stasjon styrket fra hjemmevakt/deldøgns kasernert vakt til heldøgns kasernert vakt. Prosjektet med akuttbilen i Innherred ble opprettet som et beredskapsprosjekt mellom Helse Nord-Trøndelag HF og kommunene i området etter overføringen av ambulansestasjonen i Leksvik til St. Olavs Hospital HF. Bilen skulle styrke beredskapen i Innherred og tidligere Leksvik-området. Prosjektet ble avsluttet i 2025 da evalueringen viste tilfredsstillende responstider også uten akuttbilen.

St. Olavs hospital HF har 22 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Tjenesten er styrket gjennom blant annet avvikling av hjemmevakt og etablering av flere syketransportkjøretøy. Det er også vedtatt å etablere en klinisk avklarings- og vurderingsenhet i Trondheim.

Helse Møre og Romsdal HF har 30 ambulansestasjoner. Antall ambulansestasjoner og ambulanser er ikke redusert de siste fem årene. Tjenesten er styrket med syketransportressurser i Kristiansund og Ålesund, og en ekstra dagbil i Kristiansund i forbindelse med etableringen av Sjukehuset Nordmøre og Romsdal.
I august 2022 ble to ambulansebåter avviklet i forbindelse med åpningen av Nordøyvegen. Dette var knyttet til endrede transport- og beredskapsbehov som følge av at øysamfunnene fikk fastlandsforbindelse, og var ikke begrunnet i økonomiske innsparinger.

Styret i Helse Møre og Romsdal HF vedtok 17.06.2026 enkelte fremtidige endringer i ambulansestrukturen. Ingen ambulansestasjoner fjernes. I tettbygd strøk (Molde og Ulstein) planlegges nyetablering av en syketransportbil i Molde, samt en reduksjon fra 24 til 12 timer drift per døgn på ambulanse nr. 2 i Ulstein. Ambulanse nr. 1 i Ulstein bevares som døgnbemannet bil. Endringene på ambulanse nr. 2 i Ulstein kompenseres med etablering av en syketransportbil i Ulstein. I spredtbygd strøk (Geiranger, Harøy, Midtsund) planlegges det at de nåværende tre døgnambulansene omgjøres til en en-redderressurs (bil) på hvert sted. For Geiranger er løsningen sesongbasert: I perioden mai–august, når de fleste ambulanseoppdragene finner sted, skal det fortsatt være ordinær ambulanse. En-redderressursen (bil) gjelder resten av året, når aktiviteten er svært lav.»

Helse Nord RHF:
«Helseforetakene melder til Helse Nord RHF at ingen av dem har redusert ambulansetilbudet de siste fem årene med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Foretakene har gjennomført enkelte operative og organisatoriske tilpasninger for å sikre tilstrekkelig bemanning, nødvendig kompetanse, god beredskap og bedre ressursutnyttelse. Flere av helseforetakene viser samtidig til konkrete styrkinger av ambulansetjenesten, blant annet gjennom økt bemanning, nye turnusordninger og etablering av nye tilbud.

Nordlandssykehuset HF
Nordlandssykehuset HF har ikke redusert ambulansetilbudet eller gjennomført strukturelle endringer i ambulansetjenesten de siste fem årene, verken av økonomiske eller andre årsaker. I samme periode har de prehospitale tjenestene fått om lag 100 flere årsverk. Økningen skyldes i hovedsak overgangen fra hjemmevakt til kasernert vakt. Den gjenspeiler derfor først og fremst endrede vakt- og bemanningsordninger, og ikke en tilsvarende økning i antallet ambulanser.

Nordlandssykehuset HF vurderer nå mulige justeringer i ambulansetjenesten, men har ikke fattet endelige beslutninger. Formålet er å sikre en faglig forsvarlig, robust og bærekraftig tjeneste over tid.

Foretaket vurderer blant annet:
• tilgang på kvalifisert personell
• arbeidstidsordninger og arbeidsmiljø
• aktivitet og oppdragsmengde
• geografi og responstider
• samlet beredskap og risiko
• utnyttelse av tilgjengelige ressurser

Dagens organisering innebærer enkelte utfordringer. Mangel på personell kan føre til at ambulanser i perioder ikke kan holdes operative. Høy belastning på personellet kan samtidig påvirke arbeidsmiljøet og tjenestens langsiktige bærekraft. Utviklingsarbeidet skal derfor bidra til bedre bruk av tilgjengelig personell, kompetanse og øvrige ressurser.

Nordlandssykehuset HF legger fortsatt til grunn en desentralisert ambulansestruktur som er tilpasset geografi, avstander, værforhold og bosettingsmønster. Foretaket vil vurdere eventuelle endringer ut fra blant annet aktivitet, responstider, samlet beredskap og risiko.

Ambulansetjenesten må også ses i sammenheng med resten av den akuttmedisinske kjeden. God samhandling mellom kommunene og helseforetaket er viktig for å sikre forsvarlige og bærekraftige tjenester. Nordlandssykehuset HF har startet arbeidet med en prehospital utviklingsplan. Målet er å videreutvikle den samlede prehospitale og akuttmedisinske tjenesten gjennom bedre bruk av personell, kompetanse og teknologi. Dette skal bidra til at tjenesten også i framtiden er faglig forsvarlig, robust og bærekraftig.

Finnmarkssykehuset HF
Finnmarkssykehuset HF har ikke redusert antall ambulanser de siste fem årene. Tvert imot har foretaket styrket beredskapen gjennom økt bemanning, innføring av årsturnus ved flere ambulansestasjoner og om lag 12 nye ansatte. Foretaket har fortsatt 29 ambulanser i beredskap, fordelt på 17 stasjoner. Det har dermed ikke vært noen varig nedjustering av den samlede kapasiteten, bemanningen eller ambulansetilbudet.

De prehospitale tjenestene i Finnmark holder gjennomgående høy kvalitet, og foretaket opprettholder beredskapen for befolkningen. Med bakgrunn i styrevedtak 07/2026 har Finnmarkssykehuset HF startet arbeidet med en ny utviklingsplan for ambulansetjenesten. Planen skal vurdere struktur og bemanning i sammenheng for å sikre en faglig forsvarlig, robust og bærekraftig tjeneste.

Bakgrunnen er ikke redusert aktivitet eller kapasitet, men en kompleks driftssituasjon knyttet til ressursutnyttelse, geografi og tilgang på kvalifisert personell. Som en del av arbeidet skal foretaket, i samarbeid med kommunene, kartlegge tilgjengelige akuttmedisinske ressurser i legevakttjenesten. Foretaket skal også vurdere hvordan samhandlingen mellom tjenestene kan styrkes. Målet er å utnytte de samlede ressursene best mulig og sikre en helhetlig akuttmedisinsk beredskap for befolkningen i Finnmark.

Sommeren 2026 var det en midlertidig reduksjon i beredskapen ved én ambulansestasjon på grunn av bemanningssituasjonen. Reduksjonen var tidsavgrenset og innebærer ikke en varig endring i ambulansetilbudet eller den samlede beredskapen i Finnmark.

For å møte framtidige behov er det nødvendig med god organisering, tett samhandling mellom de ulike ressursene, god daglig styring og tilgjengelig ledelse. Dette skal bidra til at ambulansetjenesten også framover holder høy kvalitet og sikrer en robust beredskap i hele Finnmark.

Helgelandssykehuset HF
Helgelandssykehuset HF har ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. For å styrke kompetansen, den faglige kvaliteten og den samlede beredskapen har foretaket samlokalisert ambulansene i Brønnøy og Sømna ved distriktsmedisinsk senter (DMS) Sør-Helgeland i Brønnøysund.

Om lag 70 prosent av oppdragene til ambulansen som tidligere var lokalisert i Sømna, ble utført i Brønnøy kommune. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at samlokaliseringen gir bedre ressursutnyttelse og en mer hensiktsmessig fordeling av oppdragene. Helgelandssykehuset HF vurderer at løsningen styrker den samlede beredskapen på Sør-Helgeland.

For å sikre tilstrekkelig bemanning har foretaket også midlertidig omdisponert personell i Lurøy-, Rødøy- og Nesna-området. Personell er flyttet fra ambulansen på Tonnes til ambulansebåten på Kvarøy og ambulansetjenesten på Nesna.

Omdisponeringen sikrer kontinuerlig bemanning med to ambulansearbeidere på ambulansebåten og styrker beredskapen på Nesna. Ved akutte hendelser kan personellet på ambulansebåten også bemanne en fullt utstyrt ambulanse på Tonnes.

Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF har ikke gjennomført endringer eller kutt i ambulansetilbudet med økonomiske innsparinger som begrunnelse. Foretaket har flyttet ambulansen i Gryllefjord på grunn av stasjonsforholdene. Ambulansen var bemannet gjennom en hjemmevaktordning.

De aktuelle stillingene ble flyttet internt i ambulanseseksjonen, samtidig som foretaket opprettet en dagambulanse på Finnsnes. Endringen var ikke begrunnet i økonomiske innsparinger. Universitetssykehuset Nord-Norge HF viser også til flere eksempler på at ambulansetjenesten er styrket i løpet av den samme femårsperioden.»

Kan statsråden redegjøre for alle endringer og kutt som er gjort i ambulansetilbudet i de regionale helseforetakene de siste fem årene med økonomiske innsparinger som begrunnelse, og fordelt på tettbygde strøk og spredtbygde strøk?

Spørsmål

Begrunnelse

Svar