Statsråden har varslet en styrking av både Ungdomsprogrammet og Aktivitetspenger for unge. Begge disse ordningene er forsøk rettet mot ungdom i henholdsvis alderen 18-29 år og 18-30 år, med ulik …

Statsråden har varslet en styrking av både Ungdomsprogrammet og Aktivitetspenger for unge. Begge disse ordningene er forsøk rettet mot ungdom i henholdsvis alderen 18-29 år og 18-30 år, med ulik geografisk løsning.
Kan statsråden utdype mer om hvordan disse forsøkene skiller seg fra hverandre, hvilke ulike unge målgrupper ordningene er innrettet mot, og hva den samlede kostnaden per tiltaksplass er i hvert av programmene, inkludert ytelser til deltakerne?

I høringen til Aktivitetspenger for unge står det at forholdet mellom Aktivitetspenger og Ungdomsprogrammet "i stor grad er sammenfallende". Det vil da være interessant å vite mer om hvordan disse er innrettet forskjellig for å se hvilket av programmene som evt. har effekt, og hvorvidt disse skiller seg i innhold og/eller kostnad. (https://www.regjeringen.no/contentassets/3dc9d4ead6ca430985ee66cd8e430cc1/horingsnotat-om-forsok-med-ytelsen-aktivitetspenger-for-unge-forsoket-et-enklere-nav.pdf)

Forsøket med ungdomsprogram ble startet opp ved syv Nav-kontorer i august 2025, og ble utvidet med ytterligere to kontorer i september 2026. Forsøket med aktivitets-penger for unge («Et enklere Nav») skal settes i gang i november 2026 i Trondheim kommune.
Målene for de to forsøkene er i stor grad sammenfallende. Begge skal bidra til at unge kommer raskere i gang med arbeidsrettet oppfølging, blant annet ved at de får tilgang til inntektssikring uten et helserelatert inngangsvilkår. Forsøkene er likevel ulikt innrettet, både når det gjelder innhold, varighet og målgruppe.
Ungdomsprogrammet er et individuelt tilpasset fulltidsprogram med en tilhørende ytelse. Programmet kan inneholde arbeid, arbeidsrettede aktiviteter som arbeids-markeds¬tiltak, arbeidspraksis, opplæringsaktiviteter, individuell oppfølging, veiledning og egenaktivitet, for eksempel jobbsøking. Programmet skal være kortvarig, i hovedsak maksimalt ett år, og kommer i tillegg til ordningene som finnes i dag.
Forsøket med aktivitetspenger for unge skal prøve ut én ytelse med enkle inngangs-vilkår. Ytelsen er ment å erstatte arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsprogrammet, dagpenger og tiltakspenger for unge, og skal også bidra til mindre behov for økonomisk sosialhjelp. Enkle inngangsvilkår skal gi rask saksbehandling, slik at oppfølgingen kan starte nesten umiddelbart. Aktivitetspenger gir ikke rett til tettere oppfølging enn andre får. Men de enkle inngangsvilkårene gjør at oppfølgingen fra start kan handle om den unges muligheter på arbeidsmarkedet, i stedet for at tid brukes på å vurdere om inngangsvilkårene for for eksempel arbeidsavklaringspenger er oppfylt. En person skal kunne motta aktivitetspenger i inntil fire år.
Fordi ungdomsprogrammet er kortvarig, retter det seg mot unge som vurderes å kunne komme relativt raskt i ordinært arbeid eller utdanning. Aktivitetspenger retter seg derimot mot hele spekteret av unge med behov for arbeidsrettet bistand. Det omfatter også unge med mer sammensatte utfordringer og mer langvarig bistandsbehov, som står lenger fra arbeidsmarkedet.
Ungdomsprogramytelsen utgjør 2,041 ganger grunnbeløpet i året, tilsvarende minste¬satsen på AAP. Deltakere under 25 år får 2/3 av dette beløpet. I august 2026 var det rundt 760 deltakere. Det er lagt til grunn at antallet gradvis vil øke, og det er lagt opp til om lag 1 150 deltakere i gjennomsnitt per måned i 2027. Det anslås at utgiften til ungdomsprogramytelsen vil bli 225 mill. kroner i 2027. Noen av deltakerne ville imidlertid ha mottatt andre ytelser dersom de ikke deltok i programmet. Innsparingen på arbeidsavklaringspenger, dagpenger og tiltakspenger er anslått til totalt 90 mill. kroner. Samlet er netto utgifter til forsøket anslått til 194 mill. kroner, herunder et anslag på 8 mill. kroner mer til arbeidsmarkedstiltak, 49,5 mill. kroner til veilednings¬ressurser og 1,5 mill. kroner til evaluering.
Aktivitetspenger skal i all hovedsak beregnes som arbeidsavklaringspenger. Ordningen er regelstyrt, og det er ikke satt noe tak på deltakere. Forsøket fases inn gradvis i 2026 og 2027, og målgruppen er anslått til i underkant av 1 400 personer i 2027 og 2 450 personer ved full effekt i 2028. Det anslås at forsøket vil gi en samlet utgift til aktivitets¬penger på om lag 284 mill. kroner i 2027. Når det tas hensyn til at de fleste ellers ville mottatt en annen ytelse, blir den anslåtte netto utgifter til stønad på 74 mill. kroner i 2027. I tillegg foreslås det i statsbudsjettet for 2027 en bevilgning på 22,5 mill. kroner til utvikling av systemløsninger og for å dekke kostnader i Nav-kontoret knyttet til opptrappingen av forsøket, herunder økte veilederressurser og manuell saksbehandling. Samlet er netto utgifter til forsøket i 2027 anslått til 96,5 mill. kroner.
Både forsøket med ungdomsprogrammet og forsøket med aktivitetspenger for unge skal evalueres av Oslo Economics i samarbeid med Frischsenteret.