Hvor store skatteinntekter har staten fått per år siden 2014 fra gevinster ved salg av aksjer og bedrifter mottatt ved arv eller gave, og vil regjeringen ta initiativ til forskning på sammenhengen mellom eierbeskatning og salg av norske familiebedrifter til utenlandske eiere?

Hvor store skatteinntekter har staten fått per år siden 2014 fra gevinster ved salg av aksjer og bedrifter mottatt ved arv eller gave, og vil regjeringen ta initiativ til forskning på sammenhengen mellom eierbeskatning og salg av norske familiebedrifter til utenlandske eiere?

Ved avviklingen av arveavgiften i 2014 ble skattemessig kontinuitet innført som hovedprinsipp ved arv og gave. Arvinger overtar dermed tidligere eiers skattemessige inngangsverdier, slik at gevinstbeskatning utløses ved et senere salg. I Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) la departementet til grunn at dette ville gi økte inntektsskatteinntekter over tid. Tolv år senere finnes det etter det som er kjent ingen offentlig oversikt over hvor store disse inntektene faktisk er blitt. Samtidig er det blitt reist spørsmål om hvorvidt norsk eierbeskatning kan bidra til salg av familiebedrifter til utenlandske eiere, men det finnes heller ingen helhetlig offentlig kartlegging av omfanget eller eventuelle årsakssammenhenger. Bedre kunnskap om disse forholdene vil kunne gi Stortinget et mer solid grunnlag for vurderinger av skattepolitikk, eierskap og verdiskaping i Norge.

Tabellen nedenfor viser gevinster og tap og antall realisasjoner av aksjer som tidligere var mottatt som arv eller gave. Skjermingsfradrag er fratrukket, slik at det er den skattepliktige delen av gevinsten som inngår. Andre fradrag er ikke medregnet. Fradrag for tap omfatter tap på realiserte aksjer, og tar ikke hensyn til om den enkelte skattyter fikk utnyttet hele tapsfradraget mot annen skattepliktig inntekt. Aksjene må ha vært gitt etter 2006 for å være en del av denne tabellen. Dette medfører lavere tall i begynnelsen av perioden.

Skattepliktig gevinst og tap og antall realisasjoner for aksjer som ble gitt som arv og gave etter 2006.1 Gevinst, tap og skatt er angitt i millioner kroner

2006 2007 2008 2009 2010 2011
Gevinst 20 100 160 100 260 280
Skatt på gevinst 6 30 45 30 75 80
Tap 5 10 30 25 35 50
Fradrag for tap 1 3 8 7 10 14
Netto gevinst 15 85 140 80 220 240
Skatt etter fradrag 4 25 40 25 65 65
Antall selgere 400 800 1 000 1 000 1 600 1 800

2012 2013 2014 2015 2016 2017
Gevinst 260 240 380 440 900 940
Skatt på gevinst 75 65 100 120 260 280
Tap 55 70 65 95 160 100
Fradrag for tap 15 20 18 26 46 30
Nettogevinst 200 160 320 360 760 820
Skatt etter fradrag 55 45 90 95 220 240
Antall selgere 1 600 2 400 3 000 3 200 3 400 3 800


2018 2019 2020 2021 2022 2023
Gevinst 2 000 600 750 1 200 1 050 1 550
Skatt på gevinst 610 190 240 380 370 590
Tap 140 120 140 160 100 120
Fradrag for tap 43 38 44 50 35 45
Nettogevinst 1 850 460 600 1 030 960 1 450
Skatt etter fradrag 570 150 190 330 340 540
Antall selgere 2 800 2 800 2 800 4 000 3 400 4 000





2024 2025 Sum Sum for 2014-2025
Gevinst 1 200 850 13 250 11 850
Skatt på gevinst 450 320 4 300 3 900
Tap 120 140 1 750 1 450
Fradrag for tap 45 55 550 450
Nettogevinst 1 100 700 11 510 10 350
Skatt etter fradrag 410 260 3 750 3 400
Antall selgere 4 800 4 800 52 800 42 600

Kilder: Skatteetaten og Finansdepartementet

Etter innføringen av aksjonærmodellen og utbytteskatten i 2006 har arv og gaver av aksjer og eierandeler i selskap med deltagerfastsetting medført kontinuitet, noe som innebærer at mottaker overtar inngangsverdien til giver. Da arveavgiften ble fjernet i 2014, ble det innført kontinuitet også for andre eiendeler ved arv og gave.

Tabellen viser kun aksjer som var eid direkte. Realisasjon av aksjer som eies indirekte gjennom selskap, vil derfor ikke fremkomme av tabellen ovenfor. Tabellen inneholder heller ikke tall for eierandeler i selskap med deltakerfastsetting. Tabellen gir derfor ikke et helhetlig bilde av overføringer av eierskap mellom personer. Analyser som tar hensyn til mer omfattende eierstrukturer enn direkte eide aksjer, er for omfattende til at den kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte innenfor tidsrammen for besvarelse.

Torvik-utvalget (NOU 2022:20) vurderte forskning på virkninger av skatt på overskudd i selskap, aksjeinntekter og skatt på kapitalbeholdning, som arveavgift eller formuesskatt. Virkninger på norsk eierskap og bedrifter der nærstående har over halvparten av eierandelene i selskapet, var en del av vurderingene. Kapittel 8 og 10 omhandler henholdsvis skatt på eierinntekter og skatt på formue og arv.

Det pågår mye forskning på virkninger av skatt, både i Norge og internasjonalt. Blant annet bidrar departementet gjennom Norges forskningsråd til finansiering av forskning ved to skattesentre, henholdsvis Norwegian Fiscal Studies ved UiO og Skatteforsk ved NMBU. Et eksempel på et pågående forskningsprosjekt som studerer effekter av endringer i skatt på bedriftseiere i Norge, er Ring (2026) «Taxing Entrepreneurial Wealth: Evidence from Norway, 2021-2025».