Skriftlig spørsmål nr. 53 · 2026-2027
Vil statsråden gjennomgå dagens rapporterings-, dokumentasjons- og tilsynskrav for barnevernsinstitusjonene, med sikte på å redusere dobbeltarbeid og overlappende rapportering, slik at ansatte kan bruke mer av tiden sin på omsorg, oppfølging og direkte kontakt med barna?
Liv Gustavsen (FrP) stilte spørsmålet til barne- og familieministeren, Lene Vågslid, 4. oktober 2026. Svaret kom 12. oktober 2026.
- Fra
- Liv Gustavsen (FrP)
- Til
- Barne- og familieministeren · Lene Vågslid
- Datert
- 4. oktober 2026
- Besvart
- 12. oktober 2026
Spørsmål
Vil statsråden gjennomgå dagens rapporterings-, dokumentasjons- og tilsynskrav for barnevernsinstitusjonene, med sikte på å redusere dobbeltarbeid og overlappende rapportering, slik at ansatte kan bruke mer av tiden sin på omsorg, oppfølging og direkte kontakt med barna?
Begrunnelse
Barn og unge som bor på barnevernsinstitusjon er ofte i en særlig sårbar situasjon. De trenger trygge voksne rundt seg, kontinuitet, omsorg og ansatte som har tid til å se det enkelte barnet. Derfor bør mest mulig av institusjonenes ressurser brukes på barna og minst mulig på unødvendig byråkrati.
Gjennom mine besøk ved flere barnevernsinstitusjoner har jeg gjentatte ganger fått tilbakemeldinger om at kravene til dokumentasjon, rapportering og oppfølging har økt betydelig. Institusjonene understreker samtidig at rapportering, kontroll og tilsyn er nødvendig og viktig. Utfordringen oppstår når flere instanser etterspør den samme eller svært lik informasjon, og institusjonene må bruke betydelige ressurser på dobbeltarbeid.
Institusjonene forholder seg blant annet til Bufetat som oppdragsgiver, Bufdir, Statsforvalteren som tilsynsmyndighet og Arbeidstilsynet når det gjelder blant annet arbeidsmiljø og arbeidstids- og turnusbestemmelser. Hver enkelt instans kan ha gode grunner for sine krav, men summen kan innebære omfattende rapportering og administrative oppgaver.
Når ansatte må bruke stadig mer tid foran en skjerm på dokumentasjon og rapportering, er det mindre tid igjen til barna. For barn som nettopp trenger stabile voksne, relasjoner og trygghet, er dette en uheldig konsekvens.
Det bør derfor vurderes om rapporterings- og dokumentasjonskrav kan samordnes bedre, om informasjon i større grad kan rapporteres én gang og deles mellom relevante myndigheter, og om overlappende krav kan fjernes uten at det går på bekostning av nødvendig kontroll og kvalitet i barnevernet
Svar
Barne- og familieministeren Lene Vågslid, 12. oktober 2026
Alle barn som bor i barnevernsinstitusjon skal få god omsorg, beskyttelse og behandling. Jeg er derfor helt enig med representanten i at barn og unge som bor i barnevernsinstitusjon skal ha stabile voksne rundt seg som har tid til dem. For barn som bor i institusjon, handler et godt tilbud imidlertid også om at rettssikkerheten deres ivaretas. Barn og unge i institusjon er ofte i en særlig sårbar livssituasjon. Dokumentasjon, rapportering og tilsyn er derfor viktige rettssikkerhetsgarantier.
Barnevernet har etter barnevernsloven § 12-4 plikt til å journalføre vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger. Dokumentasjonen bidrar til forsvarlig omsorg og oppfølging av barnet, og til kontinuitet i tilbudet. Den gjør det også mulig å etterprøve vurderinger og beslutninger. Når institusjonen gjennomfører inngrep i barnets rettigheter etter reglene i kapittel 10, skal disse dokumenteres og begrunnes. Dette er en viktig forutsetning for at barn og foreldre kan ivareta sine rettigheter, blant annet gjennom klage, tilsyn og annen kontroll av avgjørelsene.
Institusjonsbarnevernet er i utvikling, med Regjeringens strategi for ny innretning av institusjonstilbudet, ulike institusjonspiloter og nye måter å jobbe med inntak, kartlegging og faglig utvikling på. Det er samtidig stor oppmerksomhet rundt barns medvirkning og rettssikkerhet i barnevernet og i samfunnet for øvrig. Jeg mener derfor det er viktig at vi får kunnskapen som er nødvendig for å sikre kvaliteten i tilbudet og følge utviklingen i institusjonsbarnevernet på en god og trygg måte. Bufetat har ansvaret for at institusjonene etterlever regelverket, mens statsforvalteren skal føre en uavhengig og etterfølgende kontroll med hvordan dette ansvaret ivaretas. Regelverket om kvalitet, godkjenning og tilsyn ble vurdert i forbindelse med ny barnevernslov, og ny Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av (barnevernsinstitusjoner (kvalitets- og godkjenningsforskriften) og Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinsitusjoner m.m. (tilsynsforskriften) trådte i kraft fra 2023. Arbeidet med å avdekke kriminelle aktører i barnevernet viser samtidig hvor viktig det er med gode systemer for blant annet godkjenning og etterfølgende kontroll.
Oppsummert er det slik at ivaretakelsen av barnas rettssikkerhet, muligheten til å følge med på utviklingen i tilbudet og kontrollen med at institusjonene leverer et godt og forsvarlig tilbud, forutsetter en del rapportering. Jeg er likevel enig med representanten i at de ansatte skal bruke så mye som mulig av tiden sin på å følge opp barna, og at rapporteringen skal skje så enkelt som mulig. Regjeringen har prioritert 84 mill. kroner til å modernisere fagsystemet for det statlige barnevernet i perioden 2025-2027. Tiltaket skal bidra til bedre datakvalitet og har som mål at ansatte i Bufetat skal bruke mindre tid på manuelle oppgaver, gjennom mer stabile løsninger, mindre behov for etterregistrering og økt digitalisering, blant annet ved at kommuner og private aktører kan registrere i den digitale løsningen.
Spørsmålet på stortinget.no ↗Flere spørsmål fra Liv Gustavsen →
Kilde: Stortingets åpne data (NLOD). Teksten er gjengitt slik den står hos Stortinget.