Vil statsråden gjennomgå om finansieringsordningene gir jødiske organisasjoner utenfor trossamfunnene reelle og forutsigbare utviklingsmuligheter, og redegjøre for hvordan Compass North, Kos & Kaos’ …

Vil statsråden gjennomgå om finansieringsordningene gir jødiske organisasjoner utenfor trossamfunnene reelle og forutsigbare utviklingsmuligheter, og redegjøre for hvordan Compass North, Kos & Kaos’ opplæringsprogram om antisemittisme, og programmets internasjonale faglige samarbeid vurderes og involveres i utviklingen og gjennomføringen av regjeringens tiltak mot antisemittisme?

I svaret på skriftlig spørsmål fra Haagen Poppe, dokument nr. 15:3163 (2025–2026), anerkjente statsråden mangfoldet i jødisk identitet og verdien av at flere organisasjoner med ulike formål etableres av minoriteten selv.
Kos & Kaos har behandlet problemstillinger Europarådets rådgivende komite fremhever i sin 5. vurdering av Norge, avsnitt 75, i en alternativ sivilsamfunnsrapport og sendt denne tilbake. Et sentralt spørsmål er om Norge gir reelt rom for videreutvikling og mangfold innad i den jødiske minoriteten, gjennom muligheten til å etablere og opprettholde selvstendige organisasjoner, kulturfellesskap og kompetansemiljøer utenfor trossamfunnene.
Kos & Kaos har i dialog med Kulturdirektoratet fått opplyst at den søknadsbaserte driftsstøtteordningen er underfinansiert. Samtidig kan etablerte organisasjoner med direkte bevilgninger over statsbudsjettet også motta støtte fra ordningen. Dette reiser spørsmål om hvordan finansieringskildene ses i sammenheng, og hvilke utviklingsmuligheter som gjenstår for organisasjoner uten direkte bevilgninger.
Compass North er Kos & Kaos’ opplæringsprogram om antisemittisme. Det er gjennomført mer enn ti workshops i Norge med over 300 deltakere.
Arbeidet mot digital antisemittisme gjennomføres i samarbeid med Fighting Online Antisemitism. Gjennom samarbeidet tilbyr Compass North praktisk opplæring av frivillige i Norge, med deltakelse fra blant andre PST, politiets mangfoldskontakter og politiets hatkrimgruppe.
Det er et fagmiljø som kombinerer kunnskap om norsk jødisk minoritetsliv med spesialisert internasjonal ekspertise, praktisk opplæring og europeisk fagutveksling.
Finansiering, kompetanseutvikling og faglig deltakelse henger sammen. Begrensede driftsmuligheter kan svekke selvstendige miljøers kapasitet, samtidig som manglende bruk av deres kompetanse kan gjøre det vanskeligere å sikre kontinuitet og videreutvikling.
Det bes derfor om en redegjørelse for om departementet har vurdert finansieringsordningenes evne til å støtte nye og mindre organisasjoner, og om statsråden vil gjennomgå ordningenes ramme og innretning. Videre bes det opplyst hvordan Compass Norths kompetanse og samarbeid med FOA er vurdert med sikte på aktiv involvering i handlingsplanen mot antisemittisme.

Jødene er både religiøs og kulturell minoritet og en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Nasjonale minoriteter er omfattet av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.
Finansering av nasjonale minoriteters organisasjoner og prosjekter skjer gjennom utlyste, søknadsbaserte tilskuddsordninger. Vilkårene for å motta tilskudd er forskriftsfestet. Kulturdirektoratet forvalter tilskuddordningen til nasjonale minoriteter for Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Prop. 1 S (2026–2027), Kap. 567 Nasjonale minoritetar, post 70 Nasjonale minoritetar.
Unntaksvis bevilger Stortinget direkte tilskudd til navngitte organisasjoner over statsbudsjettet. At Det Mosaiske Trossamfund i Oslo (DMT) og Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST) mottar direkte tilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 72 Dei jødiske samfunna i Noreg, skyldes den spesielle og utsatte situasjonen disse to organisasjonene har vært i over tid. Midlene på posten har økt de siste årene og skal, ifølge føringer som er stadfestet gjennom stortingsbehandlingen, ikke gå til religiøse formål. DJST og DMT har vært helt avgjørende for jødisk liv her i landet etter 1945, som de viktigste aktive medlemsorganisasjonene blant jøder i Norge. De to organisasjonene har både religiøse og sekulære medlemmer.
De siste årene har det blitt etablert nye jødiske organisasjoner, som ikke er registrerte som trossamfunn, blant annet Det jødiske samfunn i Bergen, Kos & Kaos og Jødiske stemmer for rettferdig fred. Kos & Kaos har søkt Kulturdirektoratet og fått driftstilskudd over Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 70 Nasjonale minoriteter i 2026. Når en forholdsvis ny organisasjon som Kos & Kaos gis driftstilskudd over den ordningen, vil departementet samtidig anse organisasjonen for å være representativ for en del av en nasjonal minoritet, og den blir inkludert i den formaliserte dialogen departementet har med organisasjoner som representerer nasjonale minoriteter. Slike organisasjoner får blant annet tilbud om et årlig, generelt dialogmøte med Kommunal- og distriktsdepartementet om aktuelle saker. Organisasjonen Kos & Kaos er altså allerede inkludert i de ordningene som er etablert for nasjonale minoriteters organisasjoner, både når det gjelder tilskuddsordningen for driftstilskudd og deltakelse i etablerte arenaer for dialog.
Det er positivt at også nye organisasjoner ønsker å gjøre en innsats mot antisemittisme.
Nasjonale minoriteters organisasjoner kan også søke om tilskudd til prosjekter og aktiviteter over andre statlige tilskuddsordninger. Jeg er blant annet kjent med at Kos & Kaos har mottatt tilskudd til aktiviteter mot antisemittisme over ordningen Tilskudd til tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet forvalter for Kultur- og likestillingsdepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet har så langt ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi en vurdering av det faglige innholdet i Kos & Kaos’ / Compass Norths’ opplæringsprogram om antisemittisme.
Regjeringen har en aktiv innsats mot antisemittisme. Handlingsplan mot antisemittisme 2025 – 2030 som ble lansert i november 2024, inneholder 22 tiltak. Tiltakene favner bredt innenfor områdene Dialog og et velfungerende demokrati, Kunnskap og kompetanse, Trygghet og sikkerhet og Innsats mot antisemittisme utenfor Norge. Et tiltak er blant annet å styrke nevnte tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Både i utformingen av handlingsplanen og i oppfølgingen har vi kontakt med representanter for den jødiske minoriteten. Det er storsamfunnets ansvar å motvirke antisemittisme – selv om den jødiske minoriteten selv også står for sentrale tiltak. Et eksempel er DMTs Jødiske veivisere, som også er et tiltak i handlingsplanen. Handlingsplanen mot antisemittisme er en del av regjeringens arbeid mot rasisme, hets og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
Jeg kan avslutningsvis orientere om at Kulturdirektoratet nylig har kunngjort et oppdrag om en evaluering av de tilskuddsordningene for nasjonale minoriteter som direktoratet forvalter. Evalueringen blir finansiert over Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. Formålet er å undersøke om ordningene har ønsket effekt og dekker de faktiske behovene i gruppene. Ut over det har departementet ikke nå planer om å gjennomgå finansieringsordningenes rammer og innretning.